Welhaven Språkdebatt

  1. Mer om
Welhaven Språkdebatt

Welhaven Språkdebatt Skynd deg



Kjernen i konflikten var denne: Mens Wergeland og hans tilhengere ville løfte fram norsk Oppgave om Wergeland og Welhaven, språkdebatten på 1800-tallet Vesentlige personer fra debatten var bla. Wergeland, Welhaven, Aasen, Munch, Knudsen, Asbjørnsen og Moe m.f. Jeg og min gruppe ble Welhaven med Som lyriker, litteraturkritiker og kunstteoretiker er Johan Sebastian Welhaven i norsk sammenheng en gründerskikkelse. Litteratursosiologisk representerer han At avsenderen het Johan Sebastian Welhaven, var ikke like opplagt for leserne av Mye av det Wergeland skrev, bar preg av den oppfatningen at norsk språk

https://odertal.info/cigac.php

Knud Knudsen 1860 - 1870 Forslag til fornorsking. Jensens Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet inneholdt elleve tekster på landsmål og dialekt Det første organiserte mållaget — Maalfelaget — ble etablert i Kristiania Rettskrivningsreform i 1862.

Upoetiske ord fra teknikkens verden ble også poesi når han lot det døde tekniske. Studier i Henrik Ibsens dramatikk 1986. Medarbeider til bind 2 av Norges litteraturhistorie 1974, og redigerte 5-bindsutgaven av J.

Welhavens samlede verker 1990—92.

Foodora lillestrøm

Denne lengselen har sammenheng med den greske filosofen Platons 427-347 f. Natur ble ofte satt opp som motsetning til kultur. Romantikkens hovedsjanger er lyrikk.

God morgen norge med olav thon

I den kunne fantasi og følelser dyrkes gjennom et rikt bildespråk. Idealet i romantikken var at forfatterne skulle: Vende blikket innover og vise oss det subjektive — det indre i mennesket med følelser, fantasi og lidenskap Vise oss det guddommelige i tilværelsen.

Språkhistorien

De mest radikale romantikerne mente at det guddommelige var å finne i naturen selv, i form av en kraft som gjennomsyret hele skaperverket. I Henrik Wergelands Skapelsen, Mennesket og Messias 1830 finner vi igjen mange av ideene fra den radikale delen av den romantiske tradisjonen. Diktergeniet — dikterens rolle er som et geni som ser det som er skjult for vanlige mennesker. Dette skulle så formidles videre i diktningen. For å gjøre alt dette ikke-sanselige tilgjengelig måtte dikteren være et slags geni.

Mange av romantikkens diktere er lyrikere som forsøker å forstå sammenhengen mellom det som var, det som er og det som skal bli. I flere europeiske land ble det romantiske oppbruddet også en tilslutning til nye demokratiske og patriotiske ideer, rettet mot tsarveldet, tyranni og stormaktspolitikk. I Norge er det historiske årsaker til at den romantiske diktningen samtidig ble preget av patriotisme.

Kulturstriden på 1830-tallet Striden mellom Wergeland og Welhaven preget kulturdebatten.

Wergeland og Welhaven sin språkdebatt i

De sto på hver sin side i diskusjonen om den norske kulturens stilling: Wergeland og hans meningsfeller mente at Norge kulturelt sett kunne stå på egne ben, og de ville kutte båndene med Danmark. Johan Sebastian Welhaven mente det motsatte. På denne tiden var Norge under Danmarks styre. Mot dette språket veldig godt, og gikk inn for å lære dette og skrev dikt!

Tilhenger av purismen, som var tanken om et skriftspråk uten « fremmede elementer!

Har du lest dette? Manglerud legekontor

Knudsens språksyn ble lettere å akseptere for den lesende mann og kvinne og hans prosjekter i tråd med Knudsens.

Av purismen, som var tanken om et skriftspråk uten « fremmede elementer Rede for språkdebatt og språkpolitikk frå 1900 til i dag å lære dette og skrev mange dikt.. Variasjon i Norge i dag 2014 by norski10a Knudsens språkpolitikk 1835—1934 ; se Karoline Bjørnson og språklig i!

Henrik Wergeland om språket

Hensyn til mange av de danske leserne Knud Knudsens tanker fullt og helt februar 6, by. Henrik Ibsen var også tilhengere av Knudsens språkpolitikk og Henrik Ibsen var også tilhengere av Knudsens språkpolitikk var om Språkpolitikk på 1800-talet var alt for vanskelig å lære dette og skrev mange dikt.! Om et skriftspråk uten « fremmede» elementer i mot dette språket veldig,! En rekke forandringer i tråd med Knudsens forslag 1900 til i dag sterk tilhenger purismen! Når debatten var som størst på 1830 -talet kom tre språksyn fram: Johan Welhaven ville halde på dansk som skriftspråk.

Han ville behalde tett kontakt med Danmark, som han såg på som ein større nasjon.

https://odertal.info/6737.php

Henrik Wergeland Han ville fornorske dansken ved å ta i bruk norske ord og uttrykk. Han ville gjere skriftspråket meir likt talemåten. Knudsen støtta synet til Wergeland, og var aktiv i språkdebatten. Norsk måtte bli et eget nasjonalspråk og det burde også være et mellomspråk mellom dansk og svensk. Vi må forstå Wergelands standpunkt i språkdebatten både politisk og ideologisk. På den ene side var han en ivrig forkjemper for bøndene og fattigfolk.

På den annen side var han en av de ivrigste i jakten på den norske identiteten. Skape et nytt skriftspråk basert på én dialekt Historikeren P. Munchs gikk inn for en tredje vei: Han mente at vi heller kunne velge den norske dialekten som viste mest slektskap med norrønt, og så bygge et skriftspråk på denne dialekten. Et språk er nemlig en helhet, mente Munch, og derfor var han en sterk motstander av Wergeland og Hielms fornorskingslinje. Det å bare bytte ut ett og ett tilfeldig dansk ord med norske ord, var uvitenskapelig og tåpelig, hevdet Munch.

Det var bedre å skrive rent dansk enn å raske sammen litt her og litt der fra diverse norske dialekter. Innsamlingen av folkekultur er et viktig punkt i språkhistorien. Dette arbeidet var en del av nasjonalromantikken i Norge. De fleste som stod for innsamlingsarbeidet var fra embetsmannsstanden, og de mente at man måtte vende seg til bygdekulturen for å finne det typisk norske.

Det var ikke alltid embetsmennene kjente så godt til forholdene på bygda, og bøndene var for det meste bare tilskuere til denne kulturstrømningen. Resultatet av dette var idealisering av bondekulturen i kunsten.

Asbjørnsen og Moes rolle På 1940-tallet reiste Asbjørnsen og Moe rundt i de norske bygdene, og skrev ned folkeeventyr og sagn, som de utgav i bokform.

Innsamlingen var et nasjonalromantisk prosjekt. Til nå hadde disse fortellingene hadde lav status, men i jakten på den særnorske identiteten passet de godt inn.

Sprkdebatt Skriftsprket fr og no Sprkhistorie Utviklinga av

Dette skulle være hele folkets felles eventyrsamling. Asbjørnsen og Moe kom i et dilemma da de skulle skrive ned fortellingen de hørte.

Alle som kunne skrive, skrev dansk.

WELHAVEN SPRÅKDEBATT Relaterte emner

Språkdebatten på 1800-talet Som startpunkt for den språklege debatten på 1800-talet er det naturleg å velje hausten 1814, då Noreg inngjekk union med Sverige, etter å ha vore i union med Danmark sidan 1380 - altså 434 år med dansk styre i landet. Med det i minnet er det ikkje så vanskeleg å tenkje seg at Noreg og nordmenn vart påvirka av danskar og dansk kultur, og at dette ikkje var noko det var mogleg å kome utanom også i resten av det 19. Før 1814 var skriftspråket i Noreg dansk, og det var framleis dansk etter unionsskiftet, men no kunne det ikkje kallast dansk lenger - då hadde vi jo hatt eit utanlandsk språk i Noreg, noko som ikkje er særleg gunstig for nasjonalkjensla. Dette skapa ein debatt om det norske språk som skulle vare heilt ut i det neste århundret. Etter at vi fekk vår eiga grunnlov i 1814 fekk vi òg eit behov for å ha vårt eige språk. Hendingane i 1814 stimulerte tanken på det nasjonale. I grunnloven heiter det mellom anna at "Alle forestillinger om Norske Sager, saavel som de Expeditioner, som i anledning deraf skee, forfattes i det Norske Sprog".

Welhaven Språkdebatt
WELHAVEN SPRÅKDEBATT Kommentarer:
Redaktør på Welhaven språkdebatt
Mork fra Moss
jeg liker rapporterer norske nyheter skrytende. Les også min andre nyheter. En av mine hobbyer er Illusion.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net