Teamutvikling I Barnehagen

  1. Mer om
Teamutvikling I Barnehagen

Teamutvikling I Barnehagen Jippi



I barnehagen er mange som savner mer tid til skolering for å styrke egen kompetanse beskriver teamledelse som en arbeidsform som kan fungere godt i barnehagen I stortingsmelding 24: Framtidens barnehage (2013:62) står det: "God ledelse er viktig for kvaliteten i barnehagene. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon m Jenny Karud-Lund Pedagogisk leder Haugeråsen barnehage, Nittedal Disse tre tingene er verdt å ta vare på i barnehagen, ifølge Berit Bae verktøy som gir både et kommunikasjonsverktøy og et verktøy for teamutvikling. Programmet passer for lederteamet på en skole eller i en barnehage

En av de faglig ansvarlige for seminarene er Linda Fluge. Hun er psykolog og organisasjonsutvikler og har bred erfaring innen organisasjons- og lederutvikling, teamutvikling og veiledning.

Høsten 2021 reiser Hegglandsdalen barnehage og Varhaug barnehage sammen på studietur og Linda Fluge drar med oss og er faglig ansvarlig for 2 temadager på studieturen. Vanskelig å endre kultur Det at personalet i barnehagen deler nevnte kjerneelementer trenger ikke bety at alle er enige i alt. På tross av at kulturen er relativt stabil er den allikevel i noe endring, blant annet på grunn av individuelle forskjeller i erfaringer og opplevelser hos personalet i barnehagen.

Det begynner også nye ansatte, samtidig som andre slutter. Samtidig er det ikke tvil om at kulturen er vanskelig å endre. Dette kan by på utfordringer hvis man kommer som nytilsatt pedagogisk leder på avdeling. I møte med et barn som diskuterer og motsier en voksens beskjed så tenker kanskje den nytilsatte pedagogiske lederen at dette er et selvstendig og modig barn.

Kategori: Pedagogisk analyse E

Men virkelighetsoppfatningen blant resten av personalet på avdelingen kan være at dette er et frekt og uoppdragent barn. Det er ikke nødvendigvis feil tenke slik for verken pedagogen eller de øvrige ansatte, men som leder bør man kanskje gjøre seg opp en mening om man vil innordne seg etter nettopp den måten å tenke på eller om man vil forsøke å endre hele eller deler av kulturen.

De pedagogiske ledere i barnehage 1 kommer også inn på kontekstens betydning for at ledersamarbeidet skal fungere. At det fungerer godt i deres barnehage, kan relateres til støtten fra styrer, at systemet med likestilte ledere er gjennomført på alle avdelingene, at man har tilrettelagt for felles planlegging, at ledersammensetningen er stabil over tid og at styreren tar seg av oppgaver som avlaster de pedagogiske lederne og slik bidrar til å redusere konfliktpotensialet.

Analyse og drøfting De pedagogiske lederne med erfaringer med delt lederskap opplever det å være to med barnehagefaglig utdanning som verdifullt og trygt.

Det muliggjør faglige diskusjoner der man gjør bruk av et fagspråk og kan være faglige sparringspartnere for hverandre. Når det gjelder utfordrende sider ved delt lederskap, viser studien at det krever arbeid og tar tid å utvikle en relasjon og bygge et tillitsforhold. Den viktigste innvendingen mot delt lederskap handler om at noen må ha det overordnede ansvaret og at det må være klart hvem som har det avgjørende ordet.

I forlengelsen av dette synes det å ligge en skepsis til om lederne sammen klarer å ta raske og utvetydige beslutninger når det er nødvendig. Forutsetninger for et velfungerende delt lederskap som styrere og pedagogiske ledere trekker fram, handler om utvikling av en relasjon preget av gjensidig respekt, tillit og lojalitet.

Assistent i barnehage og skole

En særlig viktig forutsetning er et felles verdigrunnlag. Deler ikke de pedagogiske lederne samme visjoner og verdisyn, kan det være vanskelig å komme til enighet og bli samkjørte.

Begravelse ida eide

Mange av erfaringene som deltakerne i studien har med delt lederskap mellom pedagogiske ledere, samsvarer med de som er kommet fram i studier av andre typer virksomheter og lederstillinger.

Studien av pedagogiske ledere viser imidlertid noen sider ved delt lederskap som fortjener å bli løftet mer fram enn det som har vært tilfelle i andre studier. Videre bidrar studien til å få fram noen forhold knyttet til delt lederskap som er spesifikke for barnehagen som organisasjon og stillingen som pedagogisk leder.

https://odertal.info/1041.php

Betydningen av samsnakking i samledelse Det lederne i barnehagen trekker fram som positive sider ved delt lederskap, forutsetter i stor grad at de har tid og anledning til å snakke sammen og bli samkjørte. Det synes dermed å være grunnlag for å fremheve det vi kan begrepsfeste som samsnakking, en prosess der partene snakker seg fram til et felles standpunkt, som helt avgjørende for et velfungerende delt lederskap i form av et samlederskap.

Tilstrekkelig tid til samsnakkking synes å utgjøre den største utfordringen i et samlederskap mellom pedagogiske ledere. Denne utfordringen har sammenheng med at mulighetene for samsnakking er begrenset for pedagogiske ledere i og med at stillingen deres innebærer at de er opptatt med hver sine barnegrupper det meste av den tiden de er på jobb samtidig. Ved at det legges til rette for at de pedagogiske lederne har felles planleggingstid, blir det imidlertid lettere for dem å få til nødvendig samsnakking.

Særlig viktig er det at de pedagogiske ledere får anledning til å snakke seg fram til en felles forståelse om hva en må ha fokus på og prioritere i det pedagogiske arbeidet. Det blir viktig for å sikre god barnehagekvalitet. Er det forhold lederne har ulike synspunkter på, eller er uenige om, må de klare å snakke seg fram til kompromisser eller enighet.

Samordnende samhandling gjennom samsnakking mellom lederne er viktig for at de skal kunne stå samlet overfor medarbeidere, barn og foreldre.

Den sikrer at de sender ut samme budskap og at de ikke utvikler for ulik ledelsespraksis. Når ledere i et delt lederskap får til samhandling som kreves for å ivareta et felles ledelsesansvar, sikre en felles ledelsespraksis og fremstå som én ledelse utad, kan vi snakke om at de får til og utøver samledelse Wadel 2017.

Kommune Agenda Kaupang Rådgiver shishlov.info

Begrepet samledelse hjelper oss til å fange inn den samordnende og retningsgivende samhandlingen som lederne i et delt lederskap må få til sammen. Samledelse fordrer at lederne har utviklet komplementære samhandlingsferdigheter, og da særlig i form av samsnakkingsferdigheter. Utviklingsmuligheter i samlederskap Forhold ved delt lederskap som de pedagogiske lederne fremhever som særlig verdifulle, knytter seg til å kunne diskutere med og få innspill og tilbakemeldinger fra en annen fagperson og det at de utfyller hverandre og lærer av hverandre.

I dette ligger det at delt lederskap kan gi noen muligheter for læring, kompetanseutvikling og oppbygging av kompetansebaser som aleneledelse ikke gir. Ved å samhandle tett, utveksle erfaringer og inngå i faglige diskusjoner, kan pedagogiske ledere utvikle sin individuelle og kollektive kompetanse og bygge opp en felles kompetansebase.

Ulikheten mellom lederne gjør det mulig for dem å utfordre og inspirere hverandre i de faglige diskusjonene dem imellom. Gjennom det lærer de av hverandre og utvikler seg både som pedagoger og ledere. Vi kan dermed snakke om en lederutvikling gjennom samlederskap Wilhelmson 2006. Vi kan anta at en slik praksisrelatert lederutvikling vil forme lederes identitet som ledere og slik påvirke deres profesjonelle identitet. Gjennom sin samhandling kan lederne opparbeide seg det Abbot 1988 omtaler som et profesjonelt skjønn.

Det innebærer at lederne gjennom sin samhandling bidrar til å sette hverandre i stand til å anvende sin fagkunnskap og etiske dømmekraft til å handle adekvat i barnehagens hverdagssituasjoner.

Det er viktig for god profesjonsutøvelse og bidrar til at lederne står fram som profesjonelle ledere.

Pål Roland

Betydningen av å være likestilte ledere Mange av fordelene med delt lederskap som de pedagogiske lederne trekker fram, handler om å være to med barnehagefaglig utdanning. Det kan dermed være grunn til å spørre om en ikke kunne oppnå de samme fordelene selv om den ene lederen var overordnet den andre.

Ut fra det som fremkommer i denne studien, er det grunnlag for å si at det å være likestilt har en betydning. Det at de pedagogiske lederne er likestilte, gir hver av dem mer innflytelse. Det at lederne har et felles ansvar for de samme oppgavene og at det ikke er en som sitter med et overordnet ansvar, gjør at de pedagogiske lederne både føler og tar mer ansvar for de oppgavene som ligger til stillingen.

Det at spørsmålet om betydningen av å være likestilt ble tatt opp i en intervjusituasjon der pedagogiske ledere som delte et lederansvar var til stede samtidig, kan ha påvirket deres svar. Imidlertid fremhevet den pedagogiske lederen i barnehage 1 hvis partner ikke var med på intervjuet, de samme positive aspektene ved å være likestilt. Ledere som ikke formelt er likestilte, kan være det i praksis.

https://odertal.info/5593-1.php

Det at lederne ikke er tildelt klare organisatoriske roller, kan imidlertid bli problematisk Crevani 2007.

Likestillingen blir mer skjør. Det vil alltid ligge en ulikhet i makt i bakgrunnen som vil kunne prege samhandlingen mellom lederne i en eller annen forstand. Med andre ord kan den formelle ulikheten bidra til at samhandlingen blir annerledes enn den hadde blitt om lederne var formelt likestilte.

Den som formelt er underordnet, vil kunne oppleve en usikkerhet knyttet til om den som formelt er overordnet vil praktisere likestiltheten til enhver tid, eller om det kan oppstå situasjoner der overordnet leder «opphever» likestillingen og «trumfer igjennom» en beslutning. Viktigheten av personkunnskap når lederpar settes sammen Det er blitt fremhevet at en viktig forutsetning for et velfungerende delt lederskap, er at lederne får velge hverandre Wilhelmsen 2006; Yankee 2017.

At det er styrerne i barnehage 1 og 2 som setter sammen lederparene, synes dermed å gå imot det som er trukket fram som viktig for at delt lederskap ikke skal mislykkes. At det likevel har fungert bra i disse barnehagene, henger trolig sammen med at styrerne bruker den kunnskapen de har om personene til å sette sammen parene.

Styreren i barnehage 1 legger stor vekt på at personene må være litt forskjellige og kunne utfylle hverandre, men de må ikke ha et veldig ulikt verdigrunnlag.

Ut fra dette kan vi si at en viktig forutsetning for at et delt lederskap mellom pedagogiske ledere skal bli vellykket når det er styreren som setter sammen lederparene, er at styreren skaffer seg utfyllende og god kunnskap om pedagogene og er villig til å ta grep om det viser seg at de ikke fungerer godt sammen.

Det er grunn til å anta at dette er en viktig forutsetning for et velfungerende samlederskap generelt når det er en overordnet leder som skal rekruttere og sette sammen lederpar. Vi har detaljkunnskap i sektorer som helse og omsorg, skole, barnehage, barnevern og sosiale tjenester, og jobber for tiden mye med kommunesammenslåingsprosesser og bygging av en heltids- og kompetansekultur i kommunene.

Disse utfordringene krever blant annet strategisk lederkompetanse. Min erfaring fra Styrerutdanningen i Midt-Norge er at styrerne uttrykker stort utbytte av undervisning om strategisk ledelse, sier Kari Hoås Moen.

Ny forskning viser at styrerne gjennomgående bruker mest tid på personalledelse og personalarbeid. Dette gjenspeiler trolig at dette er en utfordrende del av lederjobben.

Gavekort outland

Langsiktige tanker og planer om pedagogisk virksomhet og kompetanseutvikling må kanskje settes på vent. Det kan være meget krevende å få snudd slike negative spiraler i barnehagen, fordi årsakskjedene kan være så sammensatte. Sterkere lovbasert styring slik Barnehagelovutvalget foreslår, kan gi noen bedre rammer for dette arbeidet. Skriv ut Tips en venn Rammeplan for barnehagen forutsetter at lederne utvikler barnehagen som lærende organisasjon, og etablerer gode arenaer for erfaringsdeling og felles kompetanseutvikling.

Kursets intensjon er å hjelpe styrere, fagledere, ped.

TEAMUTVIKLING I BARNEHAGEN Relaterte emner

Hva er den viktigste utfordringen for ledere i dagens barnehager? John Roald Pettersen Gode voksne med fokus på barns beste Hilde Smedsrud, daglig leder Rustadporten barnehage, Ås: Godt tilbud og gode voksne — Den viktigste utfordringen for meg som leder i barnehagen er å lage et kvalitativt godt og forsvarlig barnehagetilbud innenfor de økonomiske rammene vi har. Økonomien er stram, og uforutsigbarheten fra år til år gjør det vanskelig å langtidsplanlegge. Midt i barnehageåret, først når nytt budsjettår er i gang, får barnehagen vite gjeldende tilskuddsatser, sier Hilde Smedsrud. Innenfor disse uforutsigbare rammene må hun sikre at barn, foreldre og ansatte får et forutsigbart tilbud.

TEAMUTVIKLING I BARNEHAGEN Kommentarer:
Forfatter om Teamutvikling i barnehagen
Solvang fra Arendal
Siste nytt: min andre nyheter. Jeg er sterkt påvirket av Harpastum. jeg er glad i lese romaner svakt.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net