Værdamer Tv2 2015

  1. Mer om
Værdamer Tv2 2015

Værdamer Tv2 2015 Surger



Sport TV 2 Play · Nyheter · Sport · Underholdning · Video Da det skjedde noe uventet på direkten i Dette er TV 2s nye værdame: Hun overtar etter Desta Marie. En helt spinnvill værmelding Tidligere og noen nåværende værdamer i TV 2 i forbindelse med StormGeos julebord i 2006. Fra venstre: Eli Kari Gjengedahl VG Nett) Den tidligere TV 2-værdamen Gry Hege Thorslund (33) gjorde det slutt med kjæresten og ble kontaktet av mediene dagen etter Som «værdame» på TV 2 ble Gjengedal kjent for å overraske seerne med kreative innslag. Blant annet sang hun en hel værmelding som et reklamestunt på TV 2 i

De flyttet sammen i Oslo høsten 2015. Martinsen har vært værmelder i TV 2 siden 2001. I 2010 sa hun opp jobben, fordi det ble for tøft å pendle mellom Oslo og Bergen. Det er grunn til å frykte at redaktørene vil gripe mer eller mindre ubevisst til den eneste normen de har hørt om, i ren uvitenhet. Dette er en dårlig løsning, både fordi den ikke har noen demokratisk legitimitet, og fordi den åpner for at språket blir invadert av stive konstruksjoner fra kansellispråket.

Bokmålets tabusoner Den gode løsningen kan heller ikke gå ut på at at hver enkelt medarbeider skal finne opp et sett av uformelle norske rettskrivinger på ny, slik de gjorde på Tyholt på 1980-tallet. Det er både upraktisk og unødvendig. Det er mest effektivt å støtte seg til en skriftnormal man har pugget på forhånd. Men når man skal velge normal, er det viktig at man velger en variant som ligger nær talemålet til den som skriver.

La oss gå tilbake til eksempelet med Ingerid Stenvold.

Hun utløste en svær diskusjon da hun fikk lov til å bruke dialekt i Dagsrevyen. Var det noen som fortalte henne at språket hennes nesten er nynorsk? Jeg regner med at hun ikke syntes målselvdialekten høres ut som nynorsk. Men hvis hun har tenkt sånn, har hun antakelig tenkt på den snevre normen som hersket på Det Norske Teatret i mange år. Men denne nynorske teaternormen er også en privat norm, helt uten demokratisk fundament. Slik er det også med den nynorske uttalenormen som dominerer i NRK.

Den er utpreget vestlandsk, og diskriminerer både trøndere, nordlendinger og østlendinger. Mye ville blitt bedre hvis flere dialektbrukere tok utgangspunkt i nynorsk. Det fine med nynorsk er at nynorsken har verbalsyntaks.

Innholdet i setningen hviler på verbet, og lastes ikke over i tunge, abstrakte substantiv eller foranstilte adverbialer. Nynorsken favoriserer en muntlig setningsbygning, fordi den bruker vanlige talemålsformer.

Hvis man ba de dialektbrukerne som strever med manusene sine i NRK om å gå til nynorskkonsulenten, ville de aller fleste få et bedre språk og et lettere liv. Men da må de som jobber med språk i NRK tillate at nynorsken uttales med tydelig dialektpreg fra alle landsdeler, de må gi blaffen i samsvarsbøying, og alle må få lov til å si kjærlighet i stedet for kjærleik.

Resultatet blir selvfølgelig en ny nynorsk. Det burde ikke være noe stort problem for nynorsken om den virker ny. Men nynorsken har alltid slitt med konservative målfolk, som ønsker at den nye norsken skal høres så gammal ut som overhodet mulig.

De bevisste nynorskbrukerne har som regel få problemer. De vet hva de gjør, for de har vært nødt til å forsvare språket sitt hele livet. De som har det verst, er dialektbrukere som forsøker å skrive på bokmål. De kommer til å være i flertall i overskuelig framtid. Skal vi være realistiske, kan vi derfor konkludere med at nesten alle språkproblemer i NRK ligger i bokmålet.

https://odertal.info/catamok.php

Det store problemet i bokmålet er at halvparten av det språket som er tillatt i bokmålsnormen er nesten forbudt i praksis. Men de færreste tør å skrive dem, selv om det er fullt tillatt. Det er et e kjempestort gap mellom bokmålet som språklig norm og bokmålet som sosial praksis.

Sol, sommer og de 7 fjell

Bokmålsnormen inneholder kjempestore tabuiserte soner, på grunn av at den vide normen utfordrer den konservative, borgerlige språknormens rolle som sosial markør. De store forbudte sonene i bokmålet fører til at det de aller fleste taster inn på skjermen ligger langt, langt fra det språket de produserer i talesenteret inni hodet.

På denne måten mister bokmålsbrukerne kontakten med den viktigste språkkontrollen de har. Språket sporer av, og fylles opp med passivkonstruksjoner, agensskjuling og substantivering.

Resultatet er at publikum sovner. Hvis de da ikke skifter til en annen kanal, der man prater i vei med et fritt forhold til manus. TV 2 satser på dialekt, som kjent. Der i huset vil de framstå som nære, for de skal jo tjene penger.

NRKs makt er for stor

Sannhetens øyeblikk For en medarbeider i radio og fjernsyn kommer sannhetens øyeblikk når hun skal framføre det hun eller en kollega har skrevet. Da trer hun ut av skriftspråkets normerte rom, og inn i det talte språkets skapende kaos. Når du først har åpnet munnen nytter det ikke å bløffe. Du blir avslørt med en gang. Da gjelder det å være forberedt. Denne forberedelsen går lettest hvis man normerer skriftspråket etter talemålet. Denne normeringa har to nivåer.

Det nivået de fleste er oppmerksom på, er valg av bøyingsformer.

Formverket er ikke særlig viktig for kommunikasjonen, men det inneholder noen av språkets sterkeste sosiale markører. Det en slags pens, som leder språkbrukeren inn på nivå nummer to, hvor vi finner stil og syntaks. På den andre siden er det ingen andre kommersielle aktører enn TV 2 som kan utfordre NRK når det kommer til nyheter. TV 2 er den største kommersielle kringkastningskanalen i Norge.

Gjennom kanalens levetid har den kontinuerlig utfordret NRK på deres egne domener. Flaggskip-poster som nyheter, sport og underholdning har vist seg å være de mest sentrale programtypene i jakten på seertall.

Kombinasjonen av disse har vært et konkurransefortrinn for TV 2, som siden starten har posisjonert seg som en kommersiell utfordrer til NRKs programpolitiske storstue profilering. Etterdønningene av finanskrisen har ført til ulendt økonomisk terreng for TV 2. August 2008 kom de første signalene om at kanalen slet økonomisk.

Blant de hardest rammede var nyhetsavdelingen og aktualitetsprogrammene som skulle bli kuttet med 24 årsverk. Leder av redaksjonsklubben i TV 2, Finn-Ove Hågensen, uttalte i etterkant at nedskjæringene kom til å få innflytelse på TV 2s generelle profilering: 4 5 Det opprører oss at det er nyhetsavdelingen som blir hardest rammet. Det er kjempeproblematisk. Nyhetene og aktualitetsprogrammene er vår styrke og vårt konkurransefortrinn.

Det er kommersielt sett veldig viktig, for vi må sammenlikne oss med NRK. Slipper vi taket der blir vi som TVNorge. VG Året etter kom beskjeden om at kostnadssituasjonen ville føre til at ytterligere 20 årsverk i nyhetsavdelingen kom til å bli kuttet Dagbladet. Nedskjæringene kan også sies å ha ført til et skifte i TV 2s programpolitikk. Debattprogrammet Tabloid ble flyttet fra hovedkanalen til TV 2 Nyhetskanalen, mens Holmgang ble tatt av lufta.

Tendensen i dette kan tolkes slik at TV 2 i større grad nå enn tidligere rendyrker hovedkanalen som underholdningskanal. I motsetning til den kommersielle kanalens nedprioriteringer av de tyngre programmene, har NRK styrket sin allmennkringkastingsprofil ved å utvide Dagsrevyen med 15 minutter, og lansert nye debattprogrammer som Aktuelt og Førkveld Dagsavisen. I tider der nedskjæringer er blitt en realitet for den kommersielle allmennkringkasteren TV 2 og konsesjonsavtalen for er utløpt, er det viktigere enn noen gang å knytte seg opp mot allmennkringkastningsbegrepet.

TV 2 er klar over verdien av nyhetssendingene. Det å være en allmennkringkaster er viktig å forsvare for å beholde markedsfortrinnet. I denne situasjonen er det verdier som står på spill, og det har vært nødvendig å gripe inn for fortsatt å kunne betraktes som en seriøs nyhetskanal.

Man kan spørre seg hvorfor en kommersiell kringkaster som TV 2 velger å promotere nyheter, en programpost som egentlig er ment å gi oss utfyllende informasjon om hva som skjer rundt oss og generelt i verden.

Den perfekte meteorolog

Ser man på nyhetene, er man vant med at en jingle eller mindre typer audiovisuelle virkemidler blir brukt for å signalisere nyhetenes start og slutt. Mitt lille land er annerledes. De varer lenger og opptrer ikke som en introduksjon eller avslutning, men tar selv form av en liten nyhetssending. Hensikten med oppgaven er å belyse hvilke verdier og betydninger som kommer til uttrykk i kampanjen, og hvordan dette egenreklameprosjektet er med på å profilere TV 2 som allmennkringkaster.

Oppgaven ser kampanjen i sammenheng med norsk allmennkringkastningsvirksomhet, som TV 2 ved flere anledninger har uttrykt at de ønsker å bli forbundet med. Jeg mener at den relevante konteksten baserer seg på TV 2s rolle som kommersiell allmennkringkasterinstitusjon, hvor nyhetene er et av de mest sentrale 5 6 troverdighetsbærende segmenter i kanalens programflate, både i henhold til myndighetene og ikke minst i kommunikasjonen med publikum.

Nyheter er et generelt kriterium i konsesjonsavtalen fra myndighetenes side for at en medieaktør kan kalle seg selv allmennkringkaster. For TV 2 vil det å knytte seg opp mot begrepet være gunstig, spesielt i forhold til publikum som kontinuerlig er på jakt etter troverdige nyheter. På den andre siden kan Mitt lille land også ses på som én av mange strategiske manøvre utenfor det rent programpolitiske, der TV 2 har mulighet til å formidle sitt ønskede image.

Statskanalen NRK er fortsatt å regne som en trussel på programflatenivå, men kampen om publikum gjennom merkevarebygging er stadig å regne som et av de vesentlige slagmarker hvor konkurransen både er stor og vanskelig å måle utfallet av. Filmene som blir behandlet i denne oppgaven ble lansert i en tid da det var usikkert om TV 2 fikk fornyet allmennkringkastingskonsesjon, samtidig som kanalens tøffe økonomiske utfordringer virket å bygge ned det brede programtilbudet.

I denne perioden var det strategiske grep som måtte bli tatt, og Mitt lille land kan sies å være et av dem. Mitt lille land er et omfattende egenreklameprosjekt som har blitt sendt med jevne mellomrom på hovedkanalen TV 2.

Parallelt med dette har serien også blitt vist på TV 2 Nyhetskanalen, i høyere frekvens enn det som er tilfellet med hovedkanalen. Filmene er i tillegg blitt lagt ut på TV 2s hjemmesider, hvor seerne har mulighet til å se dem når det passer. Produksjonen av Mitt lille land var, ifølge Ole E.

Eliassen, basert på en kombinasjon av de ansatte som jobber i merkevareavdelingen, og interne og eksterne produsenter, fotografer og personer med ansvar for regien. Hensikten var på den tiden å hente inn unge talenter og plukke de før de ble stjerner nok.

https://lndc.us/fivof.php

I 2009 kom det ytterligere bidrag til egenreklameprosjektet, da med artistene Mari Boine, Sølvguttene, D. E, og Tone Damli Aaberge. Filmene har en varighet fra ca. Hver reklamesnutt konsentrerer seg om en enkelt artist på en bestemt lokasjon, alt fra idylliske trakter på Sørlandet, til det mer kaotiske livet i storbyene.

Borregaard fritid

Av den grunn kan artistene oppfattes som hovedpersonene. Produksjonen virker også intim i den grad at vi kommer 1 Intervju med Ole E. Eliassen se vedlegg for hele intervjuet 2 Ibid.

Isabella Martinsen har blitt tobarnsmor

Artistene veksler med å se mot oss, i bakken og i lufta, alt etter hva de er komfortable med. Et annet generelt trekk ved kampanjen er bildeveksling mellom artistene og nyhetsbilder fra tiden disse reklamene ble produsert. Underveis vises det også en rekke bilder som er vanskelig å plassere tidsmessig, men som fungerer som generelle utsagn om Norge og menneskene som bor i landet.

Allmennkringkasting Konsesjonsavtalen som ble underskrevet i 1991, førte til at TV 2, på lik linje med statskanalen NRK, ble oppfattet som en allmennkringkaster fra politisk hold. Statusen som allmennkringkaster sikret kanalen en rekke privilegier og forpliktelser. Et av de viktigste privilegiene den nye kommersielle kringkastningskanalen fikk, var i forhold til reklamemarkedet. September 17, 2015 TV 2 Sumo Henning Solberg og Pål Anders Ullevålseter er kjent for sine prestasjoner med raske kjøretøy, men hvordan er de på kjøkkenet?

Det får vi svaret på når de skal tilberede hver sin rett med rypebryst. Hvem lager den beste lasagnen på kun tredve minutter, når de riktige kokkene må holde fingrene borte fra matlagingen. Som «værdame» på TV 2 ble Gjengedal kjent for å overraske seerne med kreative innslag. Klippet fikk over 270 000 seere på nettsiden.

VÆRDAMER TV2 2015 Relaterte emner

Del på epost Laster Twitter-innhold Du husker kanskje kjolen som var enten gullfarget og hvit eller blå og svart, som fikk internett til å koke i februar? Nå er det en ny kjole som tar av på sosiale medier. Delte på Facebook Denne tettsittende blyantkjolen er nemlig blitt populær hos meteorologer over hele USA. Grunnen skal være at meteorologer står foran en «greenscreen» grønnskjerm journ anm. Det gjør at det er strenge krav til hva slags farger og mønster man kan ha på når man skal stå foran den. En amerikansk meteorolog fant den perfekte kjolen til dette, og delte den i en lukket Facebook-gruppe for meteorologer.

Værdamer Tv2 2015
VÆRDAMER TV2 2015 Kommentarer:
Redaktør på Værdamer tv2 2015
Solvang fra Alta
jeg liker lese om Norge heldigvis. Siste nytt: min andre innlegg. Jeg har alltid vært en veldig kreativ person og synes det er avslappende å hengi seg til Bouldern.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net