Synet På Mennesket I Hinduismen

  1. Mer om
Synet På Mennesket I Hinduismen

Synet På Mennesket I Hinduismen Oppdage



Mennesket sees som en del av naturen ifølge hinduismen, men det står over andre vesener på grunn av sin bevissthet, at vi er i stand til å tenke om oss selv Menneskesynet i hinduismen er at mennesket ikke dør, men de tror på gjenfødelse. Døden er derfor ikke avslutningen på livet, men sjelen tar bolig i en ny kropp En del av oppgaven jeg fikk til eksamen var å skrive om synet på menneskene i hinduismen. Har leita etter hva jeg kan skrive over alt n Hovedguder: Shiva, Vishnu og Gudinnen. Syklisk historiesyn – alt eksisterer i en syklus av fødsel, død og gjenfødsel. Menneskesyn: Mennesket består av sjel og Høytider, menneskesyn, karma og kunst i hinduismen. Menneskets kropp og sjel er atskilt. Man får et nytt liv etter døden

Shiva har lagt seg ned under Kali for å roe ned hennes aggressive temperament. Bruk bildet Shiva kan oppfattes både som en mannlig og en kvinnelig gud. Halvparten av alle personlige guder i hinduismen er kvinnelige. En gud som er en inkarnasjon av dharma, er Durga. Hun er en omsorgsfull morsfigur som man kan be til når man trenger å få trøst og bli beskyttet. Durga er særlig kjent for å beseire onde krefter og demoner. En annen kvinnelig gud er Kali.

Som Shiva er også Kali en gud som både er skaper og ødelegger. Kali dyrkes ofte i egne templer, der geiter blir slaktet og ofret til gudinnen. Avatarer Når gudene velger å gå inn i den fysiske verden, blir de til fysiske vesener som mennesker eller dyr, såkalte avatarer. Vishnu har over ti avatarer. Religion er et uttrykk for det mennesket anser for å være den egentlige virkelighet og de grunnleggende verdier i tilværelsen. Det er troen på en virkelighet som strekker seg ut over det vi umiddelbart kan se og høre.

Ulike religioner har forskjellige syn på hvordan denne virkeligheten er, men alle har ideer om at det finnes en form for liv som sprenger grensene for det vi kan erfare. Religion handler også om andre aspekter ved livet. En religion foreskriver bestemte måter å tilbe på, noe som vil si at den gir rammen for religiøs handling.

Kicks steen og strøm

En religion gir retningslinjer for å finne ut hva som er rett og galt, det vil si at den sier noe om etikk. Religion uttrykkes i et fellesskap mellom mennesker. De fleste religionene inneholder et sett med fortellinger. Endelig spiller religion en viktig rolle i videreføringen av skikker og tradisjoner. Frelse betød blandt israelitterne at få plads til at udfolde sig.

Høytider, menneskesyn, karma og kunst i hinduismen by Ola Nordmann

Udfrielsen fra Egypten i folkets fortid blev betegnet som frelse. Den oprindelige betydning blev efterhånden afløst af tanken om den individuelle frelse som redning fra nød eller fare. Frelsen kommer fra Gud og har hans altomfattende magt som baggrund. Derfor benævnes Gud og som frelser, hvilket adskilte den israelitiske-jødiske religion fra de andre nærorientalske religioner. Frem mod år 0 blev frelse mere og mere kædet sammen med en forventning om Guds indgriben i denne verdens gang og oprettelse af sit rige.

Vejen til frelsen ind i dette rige er givet med Torah'en, det vil sige de love for livsførelse og tilbedelse af Gud, som findes i de fem Mosebøger i Det Gamle Testamente. Torah'en blev ifølge jødisk tradition givet folket af Gud på Sinaj Bjerg, men i løbet af jødedommens lange historie er Torah'en blevet tolket igen og igen. Ligeledes er selve frelsens indhold, messiasriget genstand for mange tolkninger i jødedommen.

Frelse er udfrielse fra dette vilkår. Frelsen er forbundet med Jesu virksomhed.

hinduisme Store norske leksikon

Ja, navnet Jesus betyder da også Gud frelser eller Gud er frelse. Frelsen er da også kommet nær i og med Jesu virksomhed. Det Nye Testamente understreger således, at frelsen er både noget nutidigt og noget fremtidigt.

Men frelsen er samtidig endnu ikke, for den skal engang blive en synlig virkelighed i Guds rige. Også i moderne tid har mange hinduiske lærarar og mystikarar blitt æra som heilage, til dømes Ramakrishna 1836—1886. Ulike vegar til frelse Bhakti — truskap til ein guddom — har blitt ei viktig kulturform som er prega av ein sterk emosjonell kjærleik eller truskap til ein utvald guddom.

I Bhagavadgita blir det beskrive ulike vegar til frelse. Rørsla oppstod først i Sør-India og spreidde seg nordover frå cirka år 1000. I den hinduiske tantrismen står Shiva og Devi i sentrum, oftast i skremmeleg form. Devi blir omtala som Shivas shakti, krafta hans, men ofte er ho heilt einerådande, som den høgaste guddommen.

Karakteristisk for tantrismen er tanken om at heile tilværet utgjer ein guddommeleg einskap [enhet], og at tilbedaren kan oppnå denne einskapen gjennom yoga og ved å bruke kraftfylte mantra stavingar og formlar som er henta frå tantraene. I nyare tid Då muslimane erobra det meste av det nordlege og sentrale India, fekk det store følgjer for kultur og samfunnsliv i India.

Det er likevel uklart kva endringar det førte til for hinduismen. Møtet med dei europeiske kolonimaktene som kom sjøvegen tidleg på 1500-talet, hadde i fleire hundre år lite å seie for hinduismen. Det var først frå byrjinga av 1800-talet at europearane, først og fremst britane, kom til å øve stor innverknad på det indiske samfunnet. Enkelte velutdanna hinduar ønskte å fjerne det som vart vurdert som forfall samanlikna med den «opphavlege» eller «ekte» hinduismen, som kastesystemet, tempelkult og bhakti.

Medan enkelte, til dømes Ram Mohan Roy 1772—1833, ønskte ei tilnærming til kristendommen og europeisk opplysningsfilosofi, søkte andre, som Dayanand Saraswati 1824—1883, tilbake til dei vediske tekstane, der dei meinte å finne grunnlaget for normene i samfunnet og for tekniske framsteg.

Swami Vivekananda 1863—1902 forkynte Vedanta, at India var åndeleg overlegen Vesten, og tanken om at Vesten trong Indias åndelegheit som ei motvekt til materialismen. Denne hinduistiske sjølvforståinga vart viktig for den indiske rørsla for sjølvstende [selvstendighet]. Mahatma Gandhi og andre leiande skikkelsar la ofte religiøse prinsipp til grunn for engasjementet sitt. På 1900-talet og seinare har hinduismen òg hatt innverknad utanfor India.

Advaita -filosofien — læra om at alle ting er eitt — og yoga har hatt betydning på kvar sin måte, advaita som ein filosofi med appell til mange intellektuelle og yoga som ein praktisk metode til avspenning, mental og fysisk regenerering og djupare sjølvinnsikt, og særleg frå 1990-talet som rein gymnastikk.

Det djupaste målet for den indiske filosofien, nemleg frigjering frå rundgangen med stadig nye gjenfødingar, har likevel lett for å bli oversett i Vesten. Sjølv om India gjennom grunnlova vedtatt i 1949 og gjeldende fra 26 januar 1950, er ein verdsleg stat der ingen religion skal vere favorisert, har politiske parti og rørsler med sterk hinduistisk profil gjort seg stadig meir gjeldande.

På 1980- og 1990-talet spelte kravet om at India i større grad burde bli styrt etter hinduistiske idear, ei stor rolle i politikken, sjå fundamentalisme — hinduismen.

Lisens: Begrenset gjenbruk Familien er grunnleggjande i hinduismen. Den daglege tilbedinga i heimen — av ein eller fleire utvalde gudar — og dessutan dei ulike rituala som markerer overgangen for kvar enkelt frå eitt livsstadium til eit anna, er sjølve nerven i hinduismen.

Forankringa i familien var utvilsamt ein viktig grunn til at hinduismen overlevde den muslimske erobringa av India, medan buddhismen, som var konsentrert i store kloster, gjekk til grunne.

Det er ikkje funne bygningar frå Induskulturen som vi sikkert veit har vore brukte til religiøs kult. Dei vediske nomadane som var berarar av vedisk religion, hadde ikkje tempel og truleg heller ikkje gudebilete.

https://odertal.info/saheh.php

Dei utførte offerrituala sine i friluft, og sjølv om dei konstruerte kompliserte alter, vart dei demonterte etter bruk. Frå dei første hundreåra etter vår tidsrekning begynte hinduane å byggje tempel, først i tre, men etter kvart i stein. Eit hindutempel er først og fremst bustaden til gudane. Den viktigaste delen av tempelet er eit lite rom der sjølve gudestatuen står.

Om morgonen blir guden, representert ved gudestatuen, vekt og vaska, og det blir sett fram eit måltid. Maten består oftast av søtsaker laga av kokt mjølk, ris og vegetariske retter, men gudar som har ein skremmeleg karakter, som til dømes Kali og Bhairava, kan bli tilbydde kjøtt og alkohol.

Vatn blir fylt i skåler, lys blir tende, og det blir brent røykjelse. Guden blir underhalden med musikk, tidlegare òg med dans som vart utført av profesjonelle tempeldansarinner. Ofte blir guden i form av ein statue ført i prosesjon til og frå tempelet på årlege festdagar.

Ved å sjå guden i form av gudestatuen og — like viktig — å bli sett av guden blir gudens nåde formidla til tilbedarane. Sjølve tilbedinga av guddommen, i alle fall i dei største templa, blir utført av profesjonelle prestar, oftast frå brahmanklassen. Brahmanane står høgast i kastesystemet, og dei utfører livsens overgangsritar i familiane, i alle fall blant dei høgare kastane.

Dei heimlause, omvandrande asketane, som framleis finst overalt i det indiske samfunnet, er derimot rekrutterte frå alle kastar. Dei søkjer gjerne å etterlikne Shiva med framferda og utsjånaden sin.

Det finst òg klosterordenar, spesielt innanfor advaita-tradisjonen. Det at vi kan tenke over egne følelser, gjør også at vi kan leve oss inn i andres følelsesliv. Vi kan derfor vurdere om handlinger vi ønsker å foreta oss fremmer gode eller dårlige følelser hos andre og oss selv.

Menneskets særegne bevissthet gjør slik sett at vi kan fatte frie og ansvarlige valg, basert på empati med andre mennesker. Et annet aspekt ved humanismens menneskesyn, er menneskeverdet. I humanismen er mennesket verdifullt simpelthen i kraft av å være menneske. Vi gjenfinner denne ideen i verdenserklæringen om menneskerettighetene, som Human-Etisk Forbund støtter seg til.

Menneskerettighetenes første artikkel lyder slik: "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er ustyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Men det finnes gode og onde handlinger. Vi skiller mellom gode og onde handlinger, ikke gode og onde mennesker.

Humanismen er utpreget konsekvensetisk, og det er først og fremst men ikke bare handlingenes konsekvenser som avgjør om de er gode eller onde.

Snakkes det om frelse i et humanistisk livssyn? Nei, vi har ingen trosforestillinger om frelse. Humanisme er ikke en religion, og vårt livssyn bygger ikke på troen på at gud er kan frelse menneskene.

Hva er forskjellen på sekulær humanisme og religiøse livssyn? Troen på om det finnes noen guder. I en forenklet fremstilling vil vi fremheve følgende forskjeller på livssynshumanisme og religiøse livssyn: Tro versus tvil Religioner forutsetter tro.

Livssynshumanismen forutsetter tvil.

Religion og livssyn

For religiøse mennesker gir troen trygghet, avklarer svar på store spørsmål og gir livet mening og sammenheng. I våre hellige tekster har vi to konkrete referanser. I Rig Veda står det om Rta, den universelle ordenen eller harmonien. Mens Sri Isopanishad beskriver hvordan hele verden tilhører Gud, og at vi derfor ikke skal bruke mer enn det vi trenger, sier Gopal Patel, leder av det hinduistiske klimaarbeidet The Bhumi Project.

En sadhu hellig mann tilber solen. Begrepet Tikkun Olam — en mitzvah, et påbud — står også sentralt her. Det er begrepet om å hele, at vi skal reparere verden, som inkluderer hensynet til neste generasjon.

Bompenger 1 juni

SYNET PÅ MENNESKET I HINDUISMEN Relaterte emner

Uttale hindu-i´sme Etter at du har lest denne artikkelen, dukker det opp noen spørsmål som vi gjerne ser at du som leser av artikkelen svarer på. Tilbakemeldinger fra leserne er viktig for Store Norske Leksikon. Det tar om lag 3 minutter å svare på spørsmåla. Spørreundersøkelsen er anonym. Hinduisme er eit samlenamn som blir brukt om eit mangfald av religiøse tradisjonar, idear og praksisar som har oppstått på det indiske subkontinentet over fleire tusen år. Hinduisme oppstod ikkje til ein tid eller på ein stad, har ingen stiftar, ingen trusartiklar eller fast organisert leiarskap.

SYNET PÅ MENNESKET I HINDUISMEN Kommentarer:
Rapportert den Synet på mennesket i hinduismen
Sørum fra Mo i Rana
Jeg nyter dele interessante nyheter ulidelig. Bla gjennom min andre nyheter. En av mine fritidsaktiviteter er Kuk Sool gewann.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net