Medisinsk Fakultet Uio

  1. Mer om
Medisinsk Fakultet Uio

Medisinsk Fakultet Uio Teknologi



Det medisinske fakultet er vertskap for satsningen på livsvitenskap ved UiO. Forskningen vår har livsvitenskap som et gjennomgående tema Det medisinske fakultet (UiO) · Det medisinske fakultet ved · Fakultetsstyret er fakultetets øverste organ og fastlegger overordnede mål, prioriteringer og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, Oslo, Norway. Nye kostråd er basert på forskning og bærekraft - Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet ble grunnlagt i 1814. Vi er landets eldste medisinske fakultet. Fakultetets undervisning og forskning spenner fra basale biomedisinske The latest Tweets from MED-fakultetet UiO Det medisinske fakultet, UiO. Medisinsk og helsefaglig forskning, utdanning og formidling til

Nå er det massevis med snø og bra forhold i korketrekkeren. Derfor tenkte vi dra dit for å ake på onsdag etter skolen.

Nær medisinstudenter ved UiO har skrevet under på kritisk opprop

Og vi tenkte kanskje du også ville være med? Pia fulgte normal undervisning frem til mai 2019, men rett før eksamen gikk det galt igjen. Det var nok et større problem enn jeg trodde, fortalte hun til TV 2 i oktober. Det tålte ikke de allerede alvorlig svekkede lungene hennes, og dagen før eksamen ble hun lagt inn på medisinsk avdeling. Fristen for å søke permisjon ved legestudiet er 1. Og i motsetning til andre fakultet ved Universitetet i Oslo kan ikke medisinstudenter søke permisjon med tilbakevirkende kraft.

Én eksamen unna midlertidig legelisens, og rett før hun skulle begynne i ny jobb som legevikar, mistet Pia studieplassen. Gjentatte avslag Det ble starten på en 19 måneder lang og intens kamp. Konklusjon Studiet er stort sett blitt bedre i den perioden vi diskuterer i dag. Studentene blir gode medisinere, langt bedre enn vi var da vi ble ferdige. Eg trur det var behov for mer integrering av klinikk og basalfag. Men det har en pris. Før da eide fagene — de hadde en eiendomsrett til sine semestre.

Det trur eg at da blei fagområdene meir engasjert. Nå er fagområdene underleverandører i en lang prosess, i alle fall i en del fagområder, som fører til det som du sa, litt mindre engasjement blant lærerne, fordi forskjellige lærere i forskjellige fag leverer i forskjellige semestre.

Fordi de eide semestrene, organiserte de egentlig sine semestre helt uten å involvere byråkratiet. Så det som er skjedd med Oslo96, er at det er blitt mer komplisert, mer byråkratisk og har trengt ressurser til det. Fordi dette er et veldig stort puslespill, er det vanskeligere å omrokkere planen. Så det har hatt sin pris, det har hatt sine positive sider, men det har hatt sin pris.

Jens Andreas Wold: Jeg skal si et par ting når det gjelder utfordringer i startfasen av Oslo96. Det første er at uansett hvor mange gode planer fakultetet hadde lagt, så vil det være sånn at når det første kullet begynner, ser en at det blir en del forskjell på teori og praksis. Og det første kullet som altså startet høsten 1996 det ble av noen kalt forsøkskaninene. Det likte ikke Borghild og jeg noe særlig godt, så vi gikk over til å bruke ordet pionérer.

Det var god kontakt med det kullet, og vi fikk gjennomført en del strakstiltak som studentene var relativt godt fornøyd med. Ellers var det en utfordring for de studentene som var i gammel studieordning, fordi en matte passe på at de ikke så å si ble glemt! For etter at en startet opp Oslo96, snakket fakultetet så å si bare om den nye studieordningen. Det var veldig lett å glemme at en faktisk hadde en studieordning som skulle gå i fem og et halvt år til.

Bare et par kommentarer når det gjaldt dette med dobbeltkjøring, som Borghild var inne på. Der var det slik at en gikk over fra en studieplan med 18 terminer til en studieplan med 12 semestre.

Det medisinske fakultet (UiO) Wikipedia

Og der var det slik at fagene ble innfaset på litt forskjellige tidspunkter. De enhetene og avdelingene som fikk samme antall studenter som før, hørte vi ikke særlig fra.

De fagene som fikk ingen studenter i et bestemt semester, hørte vi ikke noe fra. Men de fagene som fikk dobbelt så mange studenter i et bestemt semester, de hørte vi veldig mye fra. Og vi hadde noen ganske sterke møter, Borghild og jeg, med noen kliniske miljøer som selvfølgelig hadde store utfordringer med å få dobbelt så mange studenter som det de var vanligvis vant til. Norum: Bare en kort replikk til nye fag ved universitetet — eller ved Det medisinske fakultet.

Ernæring er faktisk blitt et nytt fag.

https://odertal.info/9155-1.php

Da Ragnar Nicolaysen sluttet — han hadde bare noen få forelesninger i fysiologi — fikk jeg et oppdrag av fakultetet om å se på hvorledes ernæring ble undervist. Det ble til at vi fikk en egen bolk i propedeutisk termin om ernæring.

Da Oslo96 kom, ble ernæring et integrert fag. Det er gjort veldig mye for ernæringsfagets status ved fakultetet og er blitt et eksempel for andre fakulteter både i Norge og andre land. Natvig: Et par ord om bakgrunnen for det nye Rikshospitalet. Jeg har fulgt Rikshospitalet på nært hold siden jeg ble utnevnt som overlege på Institutt for generell og revmatologisk Immunologi, IGRI, i 1966, var styremedlem på Rikshospitalet 1972 til 1976 og var direktør fra 1977 til 1986.

Midt på syttitallet var det et stort overlegemøte på Rikshospitalet som enstemmig — eller det var én som var i tvil — enstemmig for øvrig, bestemte å gå inn for at Rikshospitalet skulle være der det var i overskuelig framtid. Den rammeplanen laget vi. Hele hospitalet var sterkt involvert og med på det. Men resultatet av planen ble at den mer eller mindre ble lagt på hylla, jeg tror både i Departementet og i Stortinget.

Nær medisinstudenter ved UiO har skrevet under på kritisk opprop

Det ble nokså snart klart for meg at dette allerede var en foreldet plan. På begynnelsen av 1980-tallet, rundt 1982 — 83, hadde jeg de første møter med folk fra Selvaagbygg, Ole Gunnar Selvaag, og etter hvert kom Holteprosjekt. I 1985 la vi fram en plan for sosialminister Heløe om hvordan man kunne tenke seg et nytt Rikshospital på Gaustad.

Slik at den prosessen med så å si å omforme Rikshospitalet fra et ønske om å bli hvor de var, til å være villig til å flytte til Gaustad, den startet ganske tidlig og pågikk over flere år, fordi dette var egentlig et helt nytt aspekt. For meg, som gikk sterkt inn for Gaustad, var det selvfølgelig veldig viktig dette som vi er samlet om her, at dette ville føre oss nært sammen med Universitetet, Universitetets prekliniske institutter, og bygge en veldig fin framtid for aksen Rikshospitalet — Universitetet.

Og at det ble slik, var en veldig flott ting. Alt det som senere kom inn med Erik Thorsby, har vært nevnt, og mange andre som førte dette prosjektet videre. Men de små grunnleggende planer om dette kom inn på et mye tidligere tidspunkt.

Per Vaglum: Jeg var dekan i årene fra 1990 til Oslo96 skulle starte. Det som hadde overbevist meg og gjorde at jeg gikk inn for dette hele tiden — og uten det hadde det aldri blitt gjennomført, hvis dekanatet ikke hadde gått inn for det — det var i sum at innstillingen hadde vist at hvis man skal lage nye studieplaner, må de være så radikale at hver eneste lærer blir nødt til å tenke seg om og eventuelt gi en ny type undervisning.

Det var mitt hovedargument for å gå inn for Oslo96. Så jeg sa at det kan godt være at vi i 2016 kommer til å gå inn for den samme studieplanen som vi hadde, men da blir det like radikalt.

Motstanden var sterk, men den kom veldig seint, som den alltid gjør. Og basalmedisinen kom helt på slutten og hevdet at de ville få forferdelig mye mer undervisning. Jeg tok jo da noen stikkprøver rundt om hos kollegene på huset, Sigbjørn, og spurte hvor mye mer de ville få av undervisning. Og noen av våre biokjemiske kolleger fortalte at de istedenfor å ha tre timer undervisning i semesteret, så ville de nå få fem. Det var jo kanskje en av grunnene til at da til slutt Bjarne Waaler himself, dukket opp på mitt kontor like før de avgjørende beslutningene skulle tas, og prøvde å presse meg til å snu og legge hele saken død.

Da var jeg ganske sikker på at det også var et tegn på at dette ville bli en studieplan som alle kom til å merke! Det er klart at noe av det som ellers er skjedd i denne studieplanen vi har nå, i forhold til det vi hadde i tidligere år, er at de nå lærer en fragmentert undersøkelse av pasienten. Altså vi lærte å gjennomføre en klinisk undersøkelse av en kliniker, vi.

I relasjon: Nettskjema uio

Hvorfor kan ikke for eksempel Odd Geiran som sitter her, lære en student å gjennomføre en vanlig, klinisk undersøkelse? Hvorfor skal du, Odd, bare lære dem å lytte på hjertet, og så skal en annen lære dem å lytte på lungene, så skal en tredje lære dem å bevege på kneleddet og så videre. Det er jo fortsatt slik. Det er kanskje den mest radikale endring man kunne gjøre i fremtiden! Elin Rosvold: Da vet jeg ikke om det er det Odd Geiran vil svare på, men han har i hvert fall ordet nå!

Odd Geiran: Nei, det var ikke det. Jeg kom sent inn i studiearbeidet og kan ikke påberope meg noen historisk erfaring av betydning. Men det er tid til å reflektere ut fra den tiden jeg har vært med på dette. Da man bygde allmennmedisin som en tredje akse, gjorde man kanskje en bjørnetjeneste mot de gamle klassiske aksene i sykehus — eller i vårt fakultet, nemlig med indremedisinen og med kirurgien.

For å holde oss til det kirurgiske feltet. Man mistet egentlig kirurgi som metode. Og særlig i en utvikling hvor kirurgi og kirurgisk metode er noe som ikke bare er i de mer eller mindre superspesialiserte kirurgiske disiplinene, men også i de indremedisinske spesialitetene. Man har den samme indikasjonsstilling, man har ikke bare diagnostikk lenger, man har også terapi innenfor de forskjelligste fagene. Og det tror jeg kanskje er en ting å reflektere over i den konteksten som vi er, vårt samfunnsoppdrag, det vi skal lære av i historien.

Men vi skal sette oss også inn i fortsettelsen og se hva er det som blir viktig i tiden som kommer?

Lektinekt mage

Det andre poenget som jeg tror er viktig, hvorledes sikre kvaliteten av vår egen undervisning? Er vi sikre på at det vi gjør er godt? Og det er samfunnsoppdraget for oss lærere. Og det tredje er den samfunnskontrollen som samfunnet må utøve på hvilke kandidater vi faktisk uteksaminerer, ikke minst som ledd i den integrasjonen som vi ser i det globale.

Hvorledes sikre at våre kandidater er både kompetente og konkurransedyktige i et globalt, verdens helsemarked?

Årbok medisinsk fakultet, UiO

Sigbjørn Fossum: Det er en dimensjon som jeg syns mangler her. Det er totalendringen som har skjedd i innhold i veldig mange av fagene. For å ta et fag som jeg selv har vært sentralt involvert i, det er det vi i dag kaller cellebiologi.

Da vi begynte å studere, så hadde vi Fred Walberg som underviste i cytologi. Det var tyve i stil og omtrent null i innhold. Og ikke fordi Fred var kunnskapsløs, men det var simpelthen omtrent ikke mer kunnskap tilgjengelig. Like før vi begynte å studere var Institutt for medisinsk biokjemi opprettet med Otto Walaas som leder.

Ny medisinsk rapport sår tvil om barnevoldsdommer: Urovekkende funn

Og Fred skjønte etter hvert at det var deler av biokjemien som også burde inn i den undervisningen. Han ba om at Bjørn Reino Olsen, som tilfeldigvis var hjemme da, om å overta undervisningen. Han laget et integrert opplegg. Det ble 23 forelesninger i cellebiologi som Bjørn holdt. Så dro han til USA, og det ble jeg som overtok det og hadde det i 15 år fremover.

Pia (28) kjempet i 19 måneder

Norcher ledes av professor Oddvar M. Vedtekter Vedtekter §1. Legatets grunnkapital er NOK 1. Sammen gikk de saken etter i sømmene, og har fått dokumentert det de mener er flere alvorlige feil i universitetets behandling av studenten. Han sa at PBL ble gjennomført på en slik måte at mitt fravær måtte godkjennes, forteller den berørte studenten.

https://lndc.us/fiboxeb.php

I tillegg har Universitas fått innsyn i en epost fra professor Arild Njå, som også bekrefter at studenten fulgte studiekravene og skulle hatt godkjent undervisning. Mer trøbbel Representantene for administrasjonen ved MED som behandlet studentens sak mente likevel det var grunn for å ikke la henne gå opp til eksamen.

MEDISINSK FAKULTET UIO Relaterte emner

Lisens: Begrenset gjenbruk Universitetets stiftelse i 1811 hadde en lang forhistorie. Krav om et eget universitet i Norge ble fremmet allerede på 1600-tallet. Men kravet møtte motstand fra den eneveldige dansk-norske kongen, som ønsket å sentralisere utdanningen av rikenes embetsmenn til København. Fra slutten av 1700-tallet var universitetskravet stadig fremme, og i 1809 fikk det fornyet kraft. Da ble Det Kongelige Selskap for Norges Vel stiftet, og universitetssaken ble et av selskapets viktigste oppgaver.

Medisinsk Fakultet Uio
MEDISINSK FAKULTET UIO Kommentarer:
Forfatter om Medisinsk fakultet uio
Christiansen fra Kaupanger
Anmeldelse min andre innlegg. Jeg elsker absolutt wettbewerbsfähiges Essen. jeg liker lese romaner grasiøst.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net