Israel Palestina Religiøs Konflikt

  1. Mer om
Israel Palestina Religiøs Konflikt

Israel Palestina Religiøs Konflikt Teknologi



Jerusalem er ett av flere stridsspørsmål i Palestina-konflikten. Byen har i tillegg stor historisk og religiøs betydning for jøder Religiøse grupperinger kan undergrave enhver fredsavtale, samtidig som israelske og palestinske myndigheter, USA og EU unnlater å sikre seriøs Israel frykter at en selvstendig palestinsk stat skal kunne fungere som utgangspunkt for framtidige angrep på Israel. Videre er det et religiøst element ved Den israelsk-palestinske konflikten De hellige stedene i gamlebyen er både nasjonale og sterke religiøse symboler Viktige begivenheter i konflikten mellom Israel og Palestina Jødene følte seg religiøst og kulturelt knyttet til dette området som de

Det kan synes som en håpløs oppgave å overkomme høye murer av mistillit i letingen etter et felles, religiøst grunnlag for fred. I en hverdag preget av konflikt, vold og okkupasjon er det sensitivt og kontroversielt bare at slike samtaler finner sted. Fredsarbeid i Midtøsten krever tålmodighet og langsiktighet. En forutsetning er også forståelse for religionens betydning.

Det bryter med våre tilvante forestillinger. Når det oppstår problemer forventer vi raske og rasjonelle løsninger, uten en religiøs dimensjon. Og langt inn i den israelske regjering er det personer som på religiøst grunnlag, er mot enhver tostatsløsning.

Et land preget av konflikt og katastrofe

Hvis dette får utvikle seg, vil konflikten få sterkere og sterkere preg av å være en religiøs konflikt. Ekstremistiske grupper vokser Religiøse grupperinger kan undergrave enhver fredsavtale, samtidig som israelske og palestinske myndigheter, USA og EU unnlater å sikre seriøs kontakt med religiøse aktører. Dette varte frem til midten av 1970-tallet. Da begynte PLO gradvis å akseptere tanken om en tostatsløsning. Siden 1990-tallet har tostatsløsningen vært kjernen i alle forsøk på mekling i konflikten.

Den såkalte Oslo-avtalen fra 1993 regnes som en viktig milepæl.

Hvorfor er det ikke fred mellom Israel og palestinerne?

Det var den første politiske avtalen mellom de to hovedmotstanderne i konflikten. Forhandlingene skjedde i Norge, på norsk initiativ og med støtte fra den norske regjeringen. Oslo-avtalen var ikke en fredsavtale, men en prinsippavtale.

De viktigste punktene var PLOs anerkjennelse av Israel, og Israels anerkjennelse av PLO som representant for palestinerne og implisitt kravet om en palestinsk stat. Dette ble fulgt opp av to avtaler Kairo-avtalen i 1994 og Oslo II-avtalen i 1995, der begrenset palestinsk selvstyre ble etablert på Gaza og Vestbredden.

Sentrale spørsmål som flyktninger, bosetninger og Jerusalems status ble imidlertid ikke tatt opp. Rammene for avtalen har imidlertid ikke blitt etterlevd, og prosessen førte ikke til opprettelsen av en selvstendig palestinsk stat.

Det har vært igangsatt flere forsøk på fredsprosesser siden Oslo-avtalene, senest av tidligere amerikanske president Donald Trump.

Spørsmål og svar Kirkens Nødhjelp

Ingen har imidlertid ledet området noe nærmere fred. Motstand mot tostatsløsningen Selv om det i dag er bred enighet om at tostatsløsningen er veien å gå, finnes det også motstand blant både palestinere og israelere.

https://odertal.info/669-1.php

For Israel handler motstanden for det første om sikkerheten til staten Israel. Israel frykter at en selvstendig palestinsk stat skal kunne fungere som utgangspunkt for framtidige angrep på Israel. Videre er det et religiøst element ved motstanden. Fokus ligger på at Vestbredden er en del av det historiske, bibelske Israel.

For palestinerne handler motstanden i stor grad om prinsipper. Staten Israel ble opprettet på deres territorium uten deres aksept. Begge parter gjør også krav på Jerusalem som sin hovedstad. Det finnes stor motstand mot en løsning der Jerusalem underlegges internasjonal kontroll. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har ved flere anledninger sagt at han går inn for å annektere deler av Vestbredden, som har vært under israelsk okkupasjon siden 1967.

Dette skjedde sist sommeren 2020, men planene er foreløpig lagt på is. Annektering av Vestbredden ville satt en stopper for både tostatsløsningen og fredsprosesser. Til slutt; Slutt med å beskylde Israel for brudd på Folkeretten!

Folkeretten er et eget internasjonalt rettssystem som tradisjonelt regulerer forhold mellom statene og forhold mellom stater og internasjonale organisasjoner. Og Hamas er ikke en internasjonal organisasjon eller en stat. De er en islamittisk, politisk og militær organisasjon som har som mål å opprette en islamittisk stat. Altså hverken en stat eller en internasjonal organisasjon. Hva skulle Israel gjøre med de nye okkuperte områdene?

Og hvordan skulle det internasjonale samfunnet reagere? På disse spørsmålene fantes det få klare svar. Støtten til Israel var enorm i hele den vestlige verden. Israel ble av Vesten fremdeles ansett for å være en liten jødisk stat som fortjente alt godt etter Holocaust, var blottet for skyld og forsvarte seg mot de overlegne og aggressive arabiske landene.

Fornærmelsen

Men dette hadde lite rot i virkeligheten. Fredsforsøk ble gjort, men de førte ikke til noen resultater.

Elggryte med creme fraiche

Fra 1948 til 1967 bodde det ingen israelere eller jøder i de områdene som Israel okkuperte under Seksdagerskrigen. Etter krigen oppfordret Israel til massiv bygging av bosettinger, spredt ut over hele Vestbredden, Gazastripen og Golanhøydene. Det var om å gjøre å skape «fakta på bakken». Slik ville Israel hindre opprettelsen av en palestinsk stat, men Israel hadde ingen klar plan for hva som skulle skje med menneskene som bodde der, palestinerne.

I dag bor det over 600. Vestbredden er stykket opp i israelske bosettinger som vokser og gjør at områdene dominert av palestinere i mindre og mindre grad henger sammen. I tillegg stykker nettverket av veier til og fra bosettingene på Vestbredden området opp i mindre og mindre biter. En sammenhengende palestinsk stat syntes stadig fjernere.

Men allerede på 1970-tallet var PLO-leder Arafat blitt overbevist om at palestinerne måtte endre strategien. Vold og terror nyttet ikke lenger. Sionistbevegelsen anså palestinsk identitet og tilstedeværelse som et hinder for etableringen av en såkalt jødisk stat med jødisk identitet og tilstedeværelse.

Palestinerne kaller 1948-krigen for "al-Nakba", som betyr "katastrofen" på arabisk. Krigen var i hovedsak mellom Israel på den ene siden, og Egypt, Jordan og Syria på den andre siden. I løpet av seks dager hadde Israel slått ut flyvåpenet til sine motstandere.

Over 300 000 palestinere mistet sine hjem som følge av den israelske ekspansjonen.

Etter 1967-krigen kontrollerte Israel dermed mer enn hele det historiske Palestina, med det resultat at om lag én million palestinere var bosatt på okkupert område under israelsk styre. Bortsett fra Sinai, er disse områdene fortsatt okkupert av Israel i dag. Palestinsk motstand Krigene i 1948 og 1967 la hovedgrunnlaget for palestinernes motstandskamp i ettertid, en kamp som har både vært i tråd med folkeretten og i strid med folkeretten.

Folkeretten gir palestinerne rett til væpnet motstand mot israelsk kolonialisme, undertrykkelse og okkupasjon. Samtidig legger folkeretten visse begrensninger på hva som anses som lovlig væpnet motstand. Man har for eksempel ikke lov til å angripe sivile. Palestinske organisasjoner, som PLO og Hamas, har tidligere brukt terror bevisst som metode i kampen mot Israel. Palestinere demonstrerer mot krigen på Gaza i august 2014, og blir møtt med tåregass.

Israelerne på sin side har en opplevelse av at palestinsk vold motiveres først og fremst av et hat mot jøder. Dette bidrar til at Israel opprettholder okkupasjonspolitikken, som ses på som en nødvendighet for å bevare sikkerheten til den israelske befolkningen. De to største politiske partiene i Palestina, Fatah og Hamas, har hatt vanskeligheter med å samarbeide.

I praksis styrer Hamas på Gazastripen og Fatah på Vestbredden, men begge organisasjonenes politiske frihet er sterkt begrenset av den israelske okkupasjonsmakten.

PLO var satt sammen av mange ulike palestinske motstandsgrupper som jobbet for et fritt Palestina. Flyktningleirene var de viktigste rekrutteringsplassene for den palestinske motstandskampen. Et viktig mål for programmet er å øke bevisstheten i Norge gjennom å formidle situasjonen på bakken.

Ledsagerne skriver artikler, blogger og har kontakt med norske medier slik at de kan fortelle hva de er vitne til. Tilbake i Norge er ledsagerne forpliktet til å holde foredrag og drive annen informasjonsvirksomhet om oppholdet. Er ledsagerprogrammet pro-palestinsk eller pro-israelsk? Ledsagerne fungerer som en nøytral tredjepart som søker å støtte opp under arbeidet for en løsning av konflikten. I 1949 vant Israel.

ISRAEL PALESTINA RELIGIØS KONFLIKT Relaterte emner

Vis din støtte - klikk her for å bli medlem av MIFF nå eller gi en gave til informasjonsarbeidet. Israel bruker det jødiske stemplet sitt, og bruker den jødiske identiteten sin til å legitimere det de gjør, men palestinere er både muslimer, kristne, ikke-religiøse, og det har ingenting med religion å gjøre,» hevdet norsk-palestineren Celestyna Hamad på NRK Debatten onsdag 19. Det kom mange rare uttalelser under NRK Debatten. Forsker Marte Heian-Engdal var invitert som en såkalt nøytral ekspert. Hun leverte en serie ensidige anklager mot Israel og uttrykte undring over at Hamas ikke har angrepet Israel med raketter tidligere.

ISRAEL PALESTINA RELIGIØS KONFLIKT Kommentarer:
Forfatter om Israel palestina religiøs konflikt
Vikan fra Sørum
Jeg har lyst lese romaner frekt. Se over min andre nyheter. Jeg elsker absolutt Gemeinschaft.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net