Museumsbille

  1. Mer om
Museumsbille

Museumsbille Det er her



Museumsbillen tilhører familien klannere (Dermestidae). Den er 2,2 - 3,6 mm lang, eggformet, svart eller brunsvart og tett besatt med små skjell Anthrenus museorum, ofte kjent som museumbaglen, er en art av biller som finnes i Palearctic, Midtøsten og Nearctic. I sin larveform skader den alle former for tørr hud og hår. Larven vil også spise tørr ost, mel eller kakao innimellom Museumsbillen er 2,2-3,6 mm lang, eggformet, svart eller brunsvart med hvite og brungule tverrstriper på kroppen. Larvene blir 4-5 mm lange, er gulbrune og Museumsbille (Anthrenus museorum) finnes ofte innendørs i norske hjem, der gjør den liten skade. I muséer derimot kan den gjøre stor skade Museumsbille er en billeart i familien klannere. Kroppen er rund, 2–3 millimeter lang og brun, med tre sikksakk-tverrbånd over ryggen

Museumsbille Teppebille

Fleskeklanner Meget vanlig. Larvene lever i naturen av tørre åtsler, fugle- og dyrebol. Skadedyr på tørrfisk, skinker, tørrfôr, mel- og kornvarer, ellers ubuden gjest som lever av matrester bak komfyr og lignende. Løsning: Fjerning av formeringssteder, fjerning av voksne individer og larver ved hjelp av støvsuger Museumsbille Lever både utendørs og innendørs i Norge, meget vanlig.

Larvene lever av tørre insekter og ullstoffer, og utgjør en viss fare for tekstiler i bolighus. Løsning: Grundig mekanisk rengjøring ved hjelp av kraftig støvsuger, fjerne formeringssteder og hindre tilgang til tekstiler. Loftsflue Trekker ofte til høyt- og frittliggende hus og hytter om høsten for overvintring, der de kan opptre i tusentall.

Trekker ut igjen om våren. Larvene utvikles i metemark. Vanlig i Norge, unntatt helt i nord. Gjør ingen materiell skade, men kan oppleves ubehagelig ved stort antall fluer. Løsning: Sikring av bygninger med fluenetting og støvsuging av overvintrende individer Fruktfluer Innendørs hele året, men er vanligst om høsten. Voksne tiltrekkes gjærende materiale for egglegging.

Teppebille Museumsbille

Larvene utvikles raskt og finnes i ofte i forbindelse med råtnende frukt, sur melk, øl- og vinsøl, og avløpsvann. Liten skade i privat sammenheng, men kan være irriterende.

Løsning: Fjerning av formeringskilde, fluesikring for å hindre at nye individer kommer inn, kjemisk behandling kun i spesielle situasjoner. Melmøll Larvene utvikles i mel- og kornvarer. Larvene til disse billene er opptil 3-4 mm lange.

https://lndc.us/ikea-innebygd-kjleskap.php

De er gulbrune og kledd med brune hår. De bakerste ledd er forsynt med karakteristiske dusker av såkalte spydhår som kan reises vifteformet i været når larven føler seg truet. Med sammenslåtte vinger måler den 5 8 mm. Hunnen er større enn hannen og også noe mørkere i farge.

Museumsbille? Spør en biolog

Forvingene er grå-brun-gule med tre mørke flekker. Bakvingene er askegrå, med noe mørkere kanter. Vingefrynsene er av samme farge som vingene. Larven er 4 8 mm i lang, hvit med et mørkebrunt hode med to Voksen pelsmøll punktøyne. Den nyklekte larven kryper rundt på underlaget i ett døgn før den spinner seg et rør. Dette røret består av silke og diverse fragmenter den finner i underlaget.

Skadedyr som ødelegger tekstiler

Røret er åpent, slik at larven kan snu seg og spise fra begge endene. Larven beveger seg ved å stikke hode og ben ut fra åpningen av røret. I motsetning til klesmøllarven bærer pelsmøllarven alltid med seg røret sitt og fester det aldri til underlaget. Lengden på røret er 6,3 9, 4 mm. Puppen er 4 5 mm lang. Den er først gulaktig i farge og etter hvert brun.

Eggene til pelsmøll er ovale, hvite og 0,5 mm lange. De legges ett og ett på underlaget.

https://odertal.info/6949.php

Livssyklus Peslmøll lever utendørs i blant annet fuglereder og har en ettårig livssyklus. Innendørs kan den klare 3-4 generasjoner per år, under optimale forhold.

Bokmålsordboka

Pelsmøllhunnen parer seg innen 12 timer etter klekking og egglegging skjer 1 6 dager senere. Eggene legges ett og ett på ulltekstiler, fjær, pels eller på annet godt næringsgrunnlag. Hunnens bakkropp er tung og hun flyr dårlig. Hannen er en bedre Larve 11 Tekstilskadedyr flyver, men en kan ofte se voksne møll løpende inn i sprekker for å gjemme seg dersom blir forstyrret.

Ved C lever den voksne pelsmøllen i 4-7 dager. Larvene utvikler seg ved temperaturer mellom 13,5 C og 34,5 C. Når larven skal forpuppe seg kryper den inn i larverøret og tetter til begge endene. Når puppen klekkes, bukter den seg delvis ut av røret slik at puppehuden blir sittende igjen i enden av røråpningen når den voksne møllen forlater puppen. Fødeopptak Pelsmøll lever i hovedsak av hornstoff. Dersom pelsmølllarvene ikke har tilgang på hornstoff kan de også spise på bomull, lin, kork, svamper, papir, sukker, etc.

Pelsmøll som skadedyr Skadeomfanget til denne møllen er betydelig mindre enn for klesmøll. Den er mest kjent for å gjøre skade på fjær og dun, men kan også gjøre skade på de ull og pels. Pelsmøll kan i tillegg leve på tørre matvarer, tobakk, krydder og urter.

Museumsbille Vanlig både ute og inne Kan gnage på tekstiler

Sportegn Sporene etter pelsmøll minner mye om sporene etter klesmøll, men det mangler larverør som er spunnet inn i det angrepne materialet. En finner dessuten sjelden spinntråder der pelsmøllarver har gjort skade. Bekjempelse av klesmøll og pelsmøll Forebygging er meget viktig for å begrense skader av klesmøll og pelsmøll. Alle livsstadiene egg, larve, puppe, voksen dør ved klesvask eller kjemisk rensing. Rengjøring av tekstiler før de legges bort, og oppbevaring i tette poser er derfor enkle forholdsregler for å unngå problemer.

En industristøvsuger er et glimrende redskap ved bekjempelse i boder, gulv med sprekker eller i områder 12 Tekstilskadedyr der det er mye støv og avfall. Ved inspeksjon bør en bekjemper være utstyrt med en god lommelykt og kniv for å undersøke slike steder for spor etter larver og pupper.

Frysing Bruk av kulde til bekjempelse er en effektiv metode. Alle larvestadiene til både klesmøll og pelsmøll dør etter noen timers frysing ved -20 C. Dersom en kunde bestemmer seg for å fryse skjøre tekstiler som ikke tåler kjemisk behandling, er det viktig å opplyse om at innpakking bør foregå på en slik måte at det ikke dannes kondens.

Larvene kan livnære seg på ull, pels og silke. Bekjempelse Tekstiler som er angrepet kan med fordel rengjøres grundig med støvsuging, risting utendørs og børsting. Frysing har liten effekt siden larvene tåler overvintring utendørs i Norge. Legg klærne du ikke bruker så ofte i vakuumposer. Ullklær og pelsprodukter er også bra å oppbevare i vakuumposer, da dette er billenes favorittmat. Kvitt deg med pelsbiller For å bli kvitt pelsbiller og andre biller fra hjemmet ditt, er det viktig å rengjøre skikkelig.

Fjern all klær fra skap og skuffer og rist dem utendørs. Børst også av dem og tøm alle lommene ordentlig. Støvsug og vask skap og skuffer og på alle steder der det kan være biller. Vær ekstra nøye med sprekker og åpninger. Når du har støvsuget er det viktig at du legger støvsugerposen i fryseren før du kaster den i søpla, slik at billene du har sugd opp dør og ikke kryper tilbake i hjemmet ditt.

Selv var jeg plaget av de under en tur til Eidsfoss i forrige uke, og mandag var jeg plaget av store mengder av disse plageåndene både i Holmestrand og i Våle.

Enormt antall Trips klekker på varme tørre dager, og da klekkes det mange på en gang, veldig mange. Det er slik at når de biologiske kravene slår til, så kommer tripsene for fullt. Når prosjektperioden er over, skal vi vere på null restanse, berre løpande drift. Eit hovudsatsingsområde er digitalisering: å registrere elektronisk gjenstandane og ikkje minst alle opplysningar om dei. Dette er òg for å verne dei fysisk. Ein har jo handtert gjenstandane i stor grad, har måtta hente dei ut og undersøke og sjå.

Digitalisering er hovudsvaret på problemet, ein legg inn i databaser det som gjenstandane kan informere om, slik at ein ikkje i den grad treng å ta på dei. Det må styrast særs nøye. Det gjeld i stor grad at det enten må vere veldig kaldt og tørt eller tilsvarande fuktig.

Dødsannonser oslo 2016

MUSEUMSBILLE Relaterte emner

Norge Kryper julen inn Det er slett ikke bare i Bibelen at man står opp fra de døde. Også i kjøkkenskapet kan fjorårets julegodt raskt livne til. Avdelingsleder Preben Ottosen i Folkehelseinstituttet viser frem en kollegas forskningsprosjekt på tyske kakerlakker, som er den vanligste kakerlakken i Norge. Man tar dem frem og oppdager et yrende liv. Veien fra det punktet til full panikk er ofte kort, sier han.

Museumsbille
MUSEUMSBILLE Kommentarer:
Redaktør på Museumsbille
Oftedal fra Drammen
Jeg nyter lese romaner lystig. Siste nytt: min andre nyheter. Jeg har bare en hobby: Vollbohr-Zielgewehr.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net