Granneloven Trær

  1. Mer om
Granneloven Trær

Granneloven Trær Stort



Etter § 2 fremgår det at «ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom Nabolovens spesialregel om trær Naboloven har en egen regel om trær. Denne gir deg mulighet til å få fjernet trær som står nærmere enn 1/3 av trehøyden Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe Naboloven § 3 første ledd fastslår vilkårene for hva som skal til for at en nabo kan kreve at man feller et tre som står nærmere hus, hage, tun eller dyrket Det følger av naboloven §3 at trær ikke kan stå nærmere naboeiendommen enn tredjeparten av høyden til treet. må et seks meter høyt tre stå minst to

Grensen på 1,25 meter gjelder selv om veggåpningen har en særlig hjemmel.

https://odertal.info/winyh.php

Naboen kan kreve retting i de tilfeller tiltakshaver overskrider nabolovens bestemmelser. Likevel er det unntak der det oppstår misforhold mellom tapet ved retting og naboens fortjeneste med retting — forutsatt at naboen ikke kan lastes for bebyggelsen, og samtidig tilbyr vederlag som ikke er mindre enn skaden eller ulempen.

Nabokonflikter

Også her kan det kreves retting fra naboeiendommen med mindre det oppstår misforhold mellom tapet ved retting og naboens fortjeneste med retting — forutsatt at naboen ikke kan lastes for bebyggelsen, og samtidig tilbyr vederlag som ikke er mindre enn skaden eller ulempen. Kjekt å vite om gjerdeloven De viktigste paragrafene i gjerdeloven, er: Gjerdeloven § 3 En eier kan ikke sette opp et gjerde som kan være farlig for folk eller dyr.

Det er for eksempel ikke lov å sette opp piggtrådgjerder mot naboen. Gjerdeloven § 4 Gjerder skal settes opp slik at vedlikehold kan skje uten unødvendig eller urimelig ulempe eller skade på naboeiendommen.

Gjerdet skal settes opp på nabogrensen, eller maks 0,5 meter inn på en av eiendommene. Gjerdeloven § 6 Dersom naboen ikke ønsker at det skal settes opp et gjerde, kan du likevel gjøre dette dersom du tar kostnadene for det selv. Gjerdeloven § 7 En nabo har som hovedregel plikt til å delta i gjerdeholdet dersom gjerdeholdet er til nytte for begge eiendommene, og nytten for begge eiendommene er større enn kostnadene.

Å sette opp et gjerde er ikke søknadspliktig dersom: Gjerdet ikke står på grensen mot vei Gjerdet står mot vei, men ikke er høyere enn 1,5 meter Hekk mot nabo - Hva sier loven?

Musikk alnabru

Det er likevel en forutsetning for omskiping at servitutten ikke går over til å være av et annet slag enn tidligere. Et eksempel; en gammel veirett over den tjenende eiendoms kronglete grusvei går over til å være en veirett til en ny og asfaltert vei. Her vil ikke retten ha gått over til å være av et annet slag. Etter bestemmelsens første ledd er utgangspunktet at det er den som krever omskiping av servitutten som må betale de omkostninger endringen medfører.

Dersom det likevel kan konstateres at begge parter drar nytte av endringen, kan kostnadene fordeles mellom partene, se andre ledd. Servituttloven § 6 regulerer de tilfeller hvor kun den ene parten er tjent med endringen.

Så høyt kan naboens tre være ABC Nyheter

Denne bestemmelsen åpner for en videregående rett til endring av servituttens innhold, og endringen kan da medføre en ulempe for motparten. På denne bakgrunn stilles det også høyere krav til endring av servitutten etter servl. Det må for det første være mye om å gjøre for den krevende part å få en endring, samt at dennes vinning må være vesentlig større enn tapet til motparten. Det skal da også ytes vederlag til parten som lider et tap.

På denne måten kan vilkårene for endring etter denne bestemmelsen minne om ekspropriasjonslignende vilkår. Overføring av en servitutt Utgangspunktet etter servl.

Med dette menes at overføringen ikke må medføre en større byrde for grunneier enn det som opprinnelig var en følge av servitutten. Et klassisk eksempel er der servitutthaverens eiendom utparselleres deles opp, og det er ønskelig at eierne av de nye parsellene skal kunne nytte den eksisterende veirett over grunneiers eiendom. Domstolene har i flere slike tilfeller tillatt overføring av slik veirett. Veirettens karakter må likevel ikke bli av et annet slag enn før. Mer ytterliggående begrensninger for overføring av servitutter må det likevel være.

Trær på naboeiendommen Hvilke regler gjelder?

En rett som ligger til fast eiendom kalles gjerne for en reell servitutt, og retten skal avhjelpe en mangel eller ulempe ved eiendommen. De tidligere omtalte veiretter vil ofte være reelle servitutter, fordi veiretten gjerne ikke er knyttet til en bestemt person, men til en bestemt eiendom. Etter bestemmelsens annet ledd kan man altså ikke overføre en veirett over grunneiers eiendom til en person som bare ønsker å komme seg til fjells.

Servitutthaveren må i så fall avhende sin egen eiendom, eller deler av den. Annerledes vil det være for det som kalles personlige servitutter. En personlig servitutt vil være knyttet til en bestemt person, et firma eller en organisasjon, og ikke til en bestemt eiendom. Dette er en personlig servitutt som Hansen kan overføre til tredjemann uten samtykke fra grunneier, såfremt vilkårene i bestemmelsens første ledd er oppfylt.

Som nevnt kan overføring av servitutter bare skje dersom det ikke fører til «annan auke i tyngsla enn det elles var høve til». Videre har man det som kalles for strengt personlige servitutter. En strengt personlig servitutt har man typisk der den funksjonshemmede hytteeier får rett til motorisert ferdsel til og fra hytteeiendommen, selv om eiendommen har tilkomst via for eksempel en sti.

En slik personlig rett, som er gitt til en bestemt person på bakgrunn av dennes tilstand, kan ikke under noen omstendighet overføres til andre. Forkjøpsrett Dersom en servitutt kan overføres, og dette faktisk skjer, har grunneier i mange tilfeller forkjøpsrett. Denne forkjøpsretten er nedfelt i servl. Som nevnt innledningsvis om servitutter kan bestemmelsene i servituttloven fravikes ved avtale, slik at man kan avtale at bestemmelsen om forkjøpsrett ikke skal gjelde mellom partene.

Busker og trær til besvær Norske Boligbyggelag

Der ikke annet er avtalt, gir bestemmelsen grunneier en viss mulighet til å føre kontroll med hvem han får som servitutthaver på sin eiendom. Det kan hende at grunneier lenge har følt servitutten som en byrde, og han vil da kunne nytte forkjøpsretten til å forhindre at servitutten går over til noen han ikke har tiltro til eller misliker.

Om man tillot forkjøpsrett for grunneier i slike tilfeller, ville den naturlige driftsenhet som servl. Salg av eiendom med påheftet bruksrett Som tidligere nevnt kan en servitutt tinglyses, og dette skjer ved at servitutten anmerkes som en heftelse på den tjenende eiendoms grunnboksblad.

Denne må fastsettes etter en konkret vurdering, som nødvendigvis må bli skjønnsmessig. Dette omfatter ikke bare eiendommer som grenser til eiendommen som skaden eller ulempen skriver seg fra. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg. I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa.

Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden. I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.

Lei av naboens trær? Sjekk disse reglene Det er få ting som kan skape så mye forargelse og konflikt mellom naboer som trær.

https://odertal.info/wuxyvu.php

Gard Erik Garlie Publisert Publisert 13. Det er få ting som kan skape så mye forargelse og konflikt mellom naboer som trær.

Har du lest dette? Hengetrær

Trær som skygger for solen. Trær som tar utsikt. Det merkes på antallet nabokrangler. Foto: Gjensidige Naboer krangler hele året, men 1.

Linda eide gift

I løpet av ett år krangler vi med naboen for rundt 30 millioner kroner, viser tall fra Gjensidige og Finans Norge.

GRANNELOVEN TRÆR Relaterte emner

Nabotvist - Hvem anses som nabo? Hvem som anses som nabo beror på en vurdering av hvorvidt eiendommen blir påvirket av det arbeidet som skaper skade eller ulempe. Dersom forholdet som skaper skade eller ulempe strekker seg lengre enn til den andre siden av tomtegrensen, vil forholdet falle innenfor granneloven. Derfor kan forhold som strekker seg lengre enn tomtegrensen anses som naboforhold. Les mer om: Nabotvister og nabokonflikter Nabokrangel - Hva er tålegrensen i naboforholdet?

GRANNELOVEN TRÆR Kommentarer:
Forfatter på Granneloven trær
Johansson fra Vossevangen
Siste nytt: min andre nyheter. En av mine fritidsaktiviteter er Nahrungssuche. Jeg nyter lese om Norge frivillig.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net