Kongesagaene Snorre

  1. Mer om
Kongesagaene Snorre

Kongesagaene Snorre Vekst



Heimskringla er de norske kongesagaene eller sagaene om de norske konger, en samling av kongesagaer skrevet på 1220-tallet, av den islandske dikteren og høvdingen Snorre Sturlason. Heimskringla blir i Norge ofte også kalt Snorres kongesagaer eller Heimskringla, også kalt De norske kongesagaene og annet, er en samling kongesagaer skrevet på 1220-tallet av islendingen Snorre Sturlason september 1241) var en islandsk høvding, forfatter og skald. Han er mest kjent som forfatter av Den yngre Edda og Heimskringla (Snorres kongesagaer), et av Ein reknar med det er islendingen Snorre Sturlason som står bak Noregs/Norges kongesagaer, Snorres kongesoger/kongesagaer, Snorre Heimskringla er beretningene om de norske kongene fra 800-tallet og fram til 1200-tallet, fortalt av islendingen Snorre Sturlason

Snorre tilhørte imidlertid en tradisjon som visste at den var rund. Kunnskap fra kontinentet Kristningen av Island førte til at mange islendinger fra og med 1100-tallet sendte sønnene til kontinentet for å studere.

Inter frankfurt

Der møtte de den lærde, latinske litteraturen, blant annet tidens store lærdomsverk: Etymologier av den spanske biskopen Isidor av Sevilla. Isidors verk er en blanding av ordbok og leksikon i tjue bind, og det handler om alt fra medisin og åkerbruk til skipsfart, astronomi og geografi. Han arbeidet med det fra 621 til han døde i 636. Etymologier ble raskt det mest populære verket i middelalderens biblioteker, nesten tusen håndskrevne utgaver har overlevd til i dag, og vi kan ta det for gitt at Snorre leste det.

Inneholder kongesagaene en kritikk av norske konger? Med flere eksempler fra sagaene og komparative analyser med latinske historier mener Bagge at Snorres syn på kongedømmet var påfallende fritt for moralske og litterære normer. Han hverken skrev rosende portretter av konger eller framstilte dem som tyranner. Hvis han «dømmer» konger, er det kun ut ifra deres handlinger og uten å prinsipielt mene noe om kongedømmet som institusjon.

Jeg mener likevel at Snorres påståtte «objektivitet» kan utfordres.

For eksempel kan man spørre seg om Einars tale til det islandske Alltinget i Snorres Olafs saga ikke bare avslører Snorres kritiske syn på kongemakt, men også utgjør et dyktig forsøk på å motvirke de norske kongenes ambisjoner om å påtvinge øya et kongelig styre.

Mens Gudmundr, venn av kong Olav Haraldsson, taler til islendingene om Olavs forslag om å få hans vennskap mot en tributt og øya Grimsey, tar Einar ordet og forteller om tyranniet som truer dem om en konge mindre vennlig enn Olav kom til å etterfølge ham.

Hele episoden er fortalt av Snorre med stor litterær dyktighet. Talen til Einar er preget av humor og ironi.

Kongesagaer bruk av problematiske kilder

Kritikken er heller ikke direkte rettet mot kong Olav. Verket kom ut i ett bind, og i tillegg til å ha et mindre omfang enn de foregående oversettelsene har han dessuten utelatt flere skaldestrofer — de han anså å være overflødige for handlingen og som ikke fungerer som direkte sitater. Blant de sistnevnte har han som regel kun gjengitt strofene i prosaform eller antydet innholdet.

For de ellers overflødige kvadene har han nøyet seg med en henvisning til andre trykte utgivelser av samme kvad. Dette grepet i oversettelsen har en todelt begrunnelse.

Dels ønsket han å redusere kostnadene ved trykking av verket, slik at dette kunne bli den folkeboken Aalls oversettelse feilet i å bli, dels mente han at kvadenes strenge form ikke ville la seg oversette på en tilfredsstillende måte. Leseren ville ikke fått noen virkelig glede av dem, de ville bli «stive og tvungne», og de ville miste det meste av sin skjønnhet: «Anstrengelsen staar ej i mindste Forhold til Udbyttet.

https://lndc.us/billige-champagneglass.php

Her skriver han blant annet at Norge ikke siden middelalderen har hatt en konge «saa fortrolig med Landets og Folkets Skik, og som i sit hele Sind, Væren og Virken saaledes tilbagekaldte og levendegjorde Billedet af hine fremfarne, uforglemmelige Høvdinger, hvis Liv og Bedrifter her fremstilles Værdiges da, naadigste Kronprinds, med Overbærenhed og Bevaagenhed at modtage dette svage Tegn paa min Hyldest og inderlige Erkjendelse af Deres høje Betydning for Statens fremtidige Historie og Broderfolkenes nationale Udvilking!

Arbeidet med håndskriftene inspirerte Munch til å lage en filologisk utgave av Snorres «originaltekst», og med støtte av Det norske Oldskriftselskab startet han dette arbeidet i 1861. Kun to år etter døde P. Munch av hjerneslag, utgaven var da langt ifra ferdig og forarbeidene gikk med i et skipsforlis. Arbeidet ble videreført av filolog og professor C. Unger, som i flere år hadde samarbeidet med Munch om en rekke norrøne tekstutgivelser. Denne utgaven er basert på en avskrift av Kringla, og Unger har utelatt de aller fleste tillegg fra andre håndskrifter som tidligere utgaver og oversettelser har inkludert.

Dette er således den eldste trykte utgaven av Snorres verk som presenterer teksten mer eller mindre slik vi kjenner den i dag. Teksten ble utgitt i 1868 under tittelen: Heimskringla eller Norges Kongesagaer af Snorres Sturlassøn, og den ligger til grunn for den første oversettelsen av Heimskringla på landsmål av Steinar Schjøtt, utgitt fra 1872 til 1879.

Våren 1896 ble det igjen bestemt at Heimskringla skulle utgis i ny oversettelse. Det nye praktverket skulle være rikt illustrert, inneholde historiske kart og informative fotnoter etter oversetters skjønn og alle siterte skaldestrofer skulle gjengis.

Initiativet kom fra forlegger J. Ei "ny" bok Flatøyboka er ei ny bok sammenliknet med annen sagalitteratur, den kom for eksempel mye seinere enn Snorres Heimskringla. Den er fyldigere enn de andre sagatekstene; alle mulige og umulige fortellinger rundt kongene er samlet her.

Snorre Sturlason

Det er flere mer frodige fortellinger, og tekstene er mer utbroderte. Men det er ikke nødvendigvis sånn at det eldste er det mest korrekte, mener Sigurdsson. Det kan like gjerne bety at de som skrev Flatøyboka visste mer eller hadde tilgang til andre og bedre kilder enn for eksempel Snorre hadde. Munch, reagerte med eigne omsetjingar, Aall i 1838—1839 og Munch frå 1833, komplett i 1859.

Noko seinare omsette Steinar Schjøtt Heimskringla til nynorsk, og den kom ut samla i 1874—1879. Stormutgåva Gustav Storms omsetjing kom ut på J. Stenersens forlag i 1899. Dette var ei praktutgåve i stort format og med kostbart skinn og gullsnitt, med farger og illustrasjonar av kunstnarar som Gerhard Munthe, Erik Werenskiold og Christian Krogh.

Kongesagaer bruk av problematiske kilder

Denne utgåva kom også ut i ei simplare «folkeutgåve», og året etter i eit mindre format, «nasjonalutgåva». Nasjonalutgåva kom også ut med Schjøtts nynorske omsetjing frå 1874—1879. Det er stort sett slik, med illustrasjonar frå 1899-utgåva, dei fleste kjenner verket i dag, sjølv om omsetjingane er sterkt reviderte og fornya. Heimskringla som folkelesnad Det er ei utbreidd oppfatning at den norske bonden hadde to bøker: Bibelen og Heimskringla.

Det er også fortalt at litteraturen i somme bygder besto av «dei tri Per-ane»: Peder Syvs visebok, skrifter av Petter Dass og Peder Claussøn Friis' Heimskringla-omsetjing. Det er likevel grunn til å tru at dette biletet er sterkt overdrive, slik Halvdan Koht og Jostein Fet har synt: Det er få spor av Friis' Heimskringla-omsetjing i skiftene, og få eksemplar har overlevd til i dag.

Det var først med Stormutgåva i 1899 at Heimskringla vart folkelesnad.

Salto øverom 5a

Kultur Vikingene på ny norsk Det handler om maktkamp, krig, hevn og kjærlighet blant ekte norske vikinger. Nå kommer Snorres norske kongesagaer i ny utgave - på leselig, moderne norsk. Utvid Kjell Arild Pollestad t.

https://odertal.info/7365.php

Men først og fremst har de hatt det gøy med arbeidet. I Tyskland eller England er slike nyoversettelser mindre viktige, sier Roy Jacobsen.

Brandbu ungdomsskole : Høydepunkter i Snorres kongesagaer

Så mye at han året etter seilte sørover igjen, denne gang for å få oppreisning for forsmedelsen. Og hevn fikk han da han hugde av årmannens hode i det denne var i ferd med å legge ut for kongen om Asbjørns uheldige ferd året før. Dikt og forbannet løgn? Dette er en fantastisk historie, men er den sann? Et vektig motargument er at den er ført i pennen av Snorre Sturlasson rundt 200 år etter at den hadde funnet sted.

Flere av detaljene i fortellingen er ikke videre troverdige, som at kongen hadde satt forbud mot kornutførsel, og historien om at Asbjørn hugde av årmannens hode så det havnet i kongens fang smaker av litterær sjablong.

KONGESAGAENE SNORRE Relaterte emner

Foreldrene var Sturla Þórðarson og Guðný Böðvarsdóttir, men Snorre ble oppfostret i lærdom hos sin fosterfar Jón Loftsson 1124 — 97 — datidens fremste høvding, og omtalt som Islands klokeste mann. Han kom fra en mektig familie som stammer tilbake til Halvdan Svarte, og bodde da på gården Odde, som var et kultursentrum på Island. Der lærte Snorre å lese og skrive, og fikk opplæring i latin, teologi, geografi og islandske lover. Hans fostermor var norsk dronningdatter. Det kan spekuleres i at det var av betydning når han siden samlet de norske kongesager.

Kongesagaene Snorre
KONGESAGAENE SNORRE Kommentarer:
Rapportert den Kongesagaene snorre
Oftedal fra Haugesund
Jeg nyter dele interessante nyheter nesten. Se gjennom min andre innlegg. Jeg har en rekke hobbyer, som Flugscheibe Freistil.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net