Moral Definisjon

  1. Mer om
Moral Definisjon

Moral Definisjon Medvirkende



Er de normene, verdiene og holdningene som avgjør hva som er rett og galt eller godt og dårlig Moral (fra latin moralis, ”som har med sedene (mores) å gjøre”) er internaliserte og institusjonaliserte oppfatninger av hvordan vi bør handle ha en moral innbærer at de normer, verdier og holdninger man praktiserer er akseptert og innehar en objektiv gyldighet (det at noe er gjeldende eller Moral er differensiering av intensjoner, beslutninger og handlinger mellom de som er gode og de som er dårlige. Adjektivet moralsk er synonymt med "god" eller Der handler moral om sed og skikk og konkrete handlingsvalg, mens etikk handler om å reflektere allment over dette, og om å formulere etiske teorier

Etikk går ut på å ta stilling til om de reglene eller kjennetegnene vi bruker er riktige eller gale.

Moral Definisjon Finn Definisjon på Moral hos shishlov.info

Etikken er grunnlaget for de moralske vurderingene som vi er interessert i. Det er i etikken at vi spør hvorfor noe er riktig eller galt og om de reglene vi har kan begrunnes. Moralske normer hevdes ofte å være mer grunnleggende på den måte at våre grunner til å følge juridiske normene i et samfunn avhenger av i hvilken grad de juridiske normene er i overensstemmelse med de moralske normene. Forskjell på gi og motta gaver og bestikkelser?

Verdien av det som skifter eier Den profesjonelle relasjonen mellom dem Hvor i en bestemt prosess overrekkelsen skjer Hensikten som ligger bak den I hvilken grad mottakeren nå kan og vil favorisere giveren. Bestikkelse: en person eller organisasjon forsøker å kjøpe seg en «utilbørlig fordel» fra en annen person eller organisasjon. Offentlighetsprinsippet Du bør være villig til å forsvare beslutningen din offentlig.

Ville du være bekvem med at den ble offentlig kjent? Ville de vært i orden å fortelle om den til dine nærmeste eller til pressen? Et eksempel er DN-Testen. Her stiller du spørsmålet om du er villig til å tåle det om beslutningen din ble lagt ut på nettet.

https://odertal.info/maqepukic.php

Et annet eksempel er Tantetesten, der det handler om hvor vidt du ville klart å forsvare valget ovenfor en person med stor moralsk autoritet. Stinker den eller er det en helt grei lukt. En person som er mye i et miljø med dårlig lukt kan bli vant til en slik lukt.

Dette betyr i all hovedsak at alle dine avgjørelser tilslutt stinker om du følger denne måten å vurdere etiske og moralske dilemmaer. Jeg tror en gjør best i å ikke se på fornuften som en ekstern instans eller suveren dommer som velger ut gode og dårlige elementer blant det passive materialet som vår natur presenterer, men heller som selve prosessen med å bearbeide dette materialet og få det til å passe sammen. Mange vil nok stadig sitte igjen med en følelse av at dette ikke er som det skal være.

Man kan bare tenke på Aristoteles' doktrine om den naturlige slave som eksempel på det siste. Til påstanden om egoisme kan jeg bare nok en gang påpeke at et levende vesens natur ikke er en isolert sak, men bl. Å realisere sin natur betyr bl. Det kan bety å legge bånd på seg, ikke bare for å sikre fremtidige interesser rasjonell egoisme, men også for ikke å sprenge sine rammer. Der konflikter oppstår, må det først og fremst være snakk om en harmonisering natur er slett ikke det samme som blind drift eller rå makt.

Dette er grunntanken i det moderne demokrati. Denne argumentasjonen vil nok ikke overbevise stort, til det er den for sirkulær. For en stor del har dette vært basert på feilaktige teorier om hva som er naturlig, og i sosialdarwinismens tilfelle også på en rad av feilslutninger og feiltolkninger, i tillegg til et feilaktig begrep om natur eller i hvert fall et som befinner seg svært langt fra det aristoteliske.

Dette svarer imidlertid ikke på den prinsipielle innvendingen det problematiske poenget er at der naturlige forskjeller fins, vil forskjellsbehandling være legitimt og til og med riktig.

Det kan ikke være noe poeng i å benekte at vi er forskjellige, og disse forskjellene bør utnyttes for hva de er verdt, verken mer eller mindre jfr.

Ansvar og ambivalens

Hva så med muligheten for å la moralske vurderinger også gjelde andre dyr eller å tillegge dem moral? Det skal villig innrømmes at i de fleste tilfelle der dette har vært gjort, har man gjort seg skyldig i grovt illegitime antropomorfismer: Ulven som tar sau er ond. I motsetning til oss når vi tar den samme sauen. Kanskje ulven er slem fordi den ikke respekterer den private eiendomsrett? Det er helt klart at dersom man skal bruke termer som rett og galt om andre dyrs handlinger, skal man ikke spørre om hva som ville være rett og galt for oss i den situasjonen antropomorfisme, og enda mindre om handlingen er til skade eller gavn for mennesker antroposentrisme.

Det eneste som kan ha mening er hvorvidt handlingen er i tråd med eller strider mot dyrets egen rette funksjon i dets egen verden. Det er videre åpenbart at moral bare kan ha mening dersom dyret foretar valg. Dette er ikke noen tilstrekkelig betingelse slett ikke alle valg har noe moralsk aspekt.

Etikk, moral og normer

På den annen side er det ikke nødvendig og heller ikke tilstrekkelig med noen refleksiv bevissthet for å kunne snakke om moral: Dersom noen f. For å handle moralsk, er det ikke nødvendig å vite at man handler moralsk eller å vite hvorfor man gjør som man gjør.

Nå har jeg allerede side 1. Spørsmålet er da om noen av disse valgene er av den typen som kan kalles moralske.

Det synes meg i hvert fall klart at moralske valg, i betydningen valg direkte motivert ut fra en forestilling om hva som er godt, er noe som det er mer rimelig å tillegge andre dyr enn amoralske valg av typen rasjonell egoisme, hvor man velger de beste midler til å øke sitt eget velvære eller sin egen sikkerhet. Kognitiv etologi og mål-i-seg-selv Jeg kan begynne med et eksempel: La oss se på et insektsamfunn.

De som er av den oppfatning at insekter er rene automater uten noen form for bevissthet, kan i stedet tenke på nakenrotta, som har noe av den samme samfunnsstrukturen. Hva slags motiver er det som leder medlemmene av disse samfunnene til å handle som de gjør?

Et spørsmål om moral

Her er det jo snakk om at alt de gjør, er utelukkende innrettet mot samfunnets beste de ofrer seg villig vekk for samfunnet. Er ikke det mest rimelige å anta at de er motivert direkte mot disse oppgavene å fø unger, forsvare samfunnet mot ytre fiender, osv.? Denne selvoppofrelsen gjør på ingen måte disse dyrene til utpreget moralske vesener det ville være en sterk påstand, og selvoppofrelse er ikke automatisk moralsk. Poenget mitt er heller ikke dette jeg ønsker bare å vise at andre motiver enn de rent egoistiske eller hedonistiske er både mulig og rimelig å anta.

Skulle man forklare disse dyrenes oppførsel ut fra et hedonistisk skjema, måtte man postulere en bestemt form for nytelse forbundet med utførelsen av hver av disse oppgavene. Dette ville både være en innføring av overflødige størrelser, og altså dårlig tanke-økonomi, og det ville svekke forbindelsen mellom motivasjon og handling, og gjøre oppførselen mindre regelmessig enn den både er og bør være. Grunnsetningen i etologi og sosiobiologi og det som gjør disse vitenskapene mulig er at atferd er fenotyper som har eller kan ha en genetisk basis.

Det naturlige utvalg virker altså på atferd på lik linje med kropsstørrelse, øyenfunksjon osv. De atferdstrekk som øker spredningen av gener inclusive fitness vil over tid bli dominerende i en populasjon. Der handler moral om sed og skikk og konkrete handlingsvalg, mens etikk handler om å reflektere allment over dette, og om å formulere etiske teorier. Ofte kan filosofer som forfekter ulike etiske teorier være enige om hva som bør gjøres i bestemte situasjoner, men begrunnelsen for dette vil de være uenige om.

Vi mennesker trekkes til tider mellom gode og onde impulser, og mellom motstridende hensyn, uten helt å vite hva vi bør gjøre. Etikk er å forstå forskjellen mellom hva du har rett til å gjøre, og hva som er det rette å gjøre. Potter Stewart Et menneske uten etikk er et villdyr som er sluppet løs på denne verden. Albert Camus Å gjøre det rette i teori og praksis Begrepene etikk og moral dukker ofte opp i hverdagen, og brukes der om hverandre. Filosofer derimot, skiller mellom disse to begrepene.

Elektrisk bil barn 24v

Med moral mener filosofer de holdninger og regler hver og én av oss har laget for de handlingsvalg vi foretar. Disse er ganske konkrete, og kan variere mellom ulike mennesker, folkegrupper og samfunn. Moral er derfor noe vi kan kartlegge og beskrive. Med etikk mener filosofer en allmenn og systematisk tenkning om ulike typer moral. Her diskuterer man ikke konkrete handlingsvalg, men hva som i det store og hele er rett og galt. Dette munner gjerne ut i ulike etiske teorier, der de mest kjente er konsekvensetikk også kalt utilitarisme, pliktetikk også kalt sinnelagsetikk og dygdsetikk.

Forskjellene mellom de ulike etiske teorier kommer særlig til uttrykk når vi begrunner et handlingsvalg. Kanskje kan en konsekvensetiker, en pliktetiker og en dygdsetiker være enige i hva som bør gjøres i en konkret situasjon, slik at det kun er begrunnelsen som er ulik.

Men begrunnelse er viktig når vi reflekterer over hva som er rett og galt. Da blir vi mer klar over hvordan vi tenker, og hvilke verdier vi holder for viktige. Jeg tror Øistein mente «godt samfunn» utifra hva Øistein synes er godt, altså hva han har lyst på: et samfunn slik han vil ha det. Et mer beskrivende ord for ateistisk «godt samfunn» er altså et «ønsket samfunn». Dersom ateismen er sann, er moralen subjektivt forankret og den er relativ, så hver og en står fritt til å definere selv hva som er «godt» og «ondt».

Min vilje blir «god» per definisjon. Og Human-Etisk Forbund blir bare en interesseorganisasjon.

https://lndc.us/tivuke.php

Moral i ateismen er i praksis bare makt og i teorien bare synsing. Når moralen ikke er objektiv, eksisterer den egentlig ikke. Når den konstrueres, er den i praksis ikke annet enn makt, og i teorien bare synsing. De n mektige bestemmer hva folk bør gjøre, hva som er godt.

Og all moral begrunnes i subjekters meninger, hva enhver syns skal regnes som godt. Vi kan ikke snakke om rett og galt, faktisk godt og ondt, dersom vi lever i en ateistisk virkelighet. Vi kan bare snakke om taktikk — hva er det lurt å gjøre for å få min vilje. Og om flere anser samme sak for å være god, så kjemper de for felles interesser — få deres vilje.

Det blir en såkalt kollektiv moral. Teori og erfaring i dissonans — vi savner troen på objektiv moral Vi evner å sulte, og det finnes mat. Vi evner å føle ensomhet, og det finnes mennesker å elske.

Er det ikke rart om vi savner noe som ikke finnes?

Hvis Gud ikke finnes, hvis ateismen er sann, så finnes ikke godhet, ikke objektiv moral, og dermed egentlig ikke moral i det hele tatt. Alt er likegyldig, verken godt eller ondt. I en slik virkelighet blir "moral" redusert til makt, diplomati, interessekonflikthåndtering og synsing.

Men selv i ateistiske kretser slik som denne grillkvelden blir moral snakket om som om den er så mye mer enn bare ren taktikk, diplomati og synsing.

Med engasjement forteller ateister hvor utrolig viktig det er å bevare humanismen for et godt samfunn, selv om godt samfunn ikke eksisterer. Det gode omtales som så mye viktigere enn interesser. Det er som om de skulle ønske at moralen faktisk er en sannhet som danner grunnlaget for vår eksistens. Det er som om de skulle ønske at det fantes en god skaper med gode hensikter; hensikter som skaperen la ned i designet slik at vi kunne leve etter de gode hensiktene — moralske mål og meningen med livet - som vi ble skapt til.

Jeg skrev tidligere at Humanetisk Forbund bare er en interesseorganisasjon dersom ateismen er sann. I alle samfunn er moralen formulert i konkrete handlingsregler, kalt normer, som for eksempel at det er galt å stjele eller galt å lyve. I etikken er vi opptatt av hva som er en god handling, et godt menneske, et godt liv. Etikk handler blant annet om å begrunne moralen.

MORAL DEFINISJON Relaterte emner

Med ytringsansvar menes her borgernes moralske ansvar for praktiseringen av ytringsfriheten i demokratiske rom. Et slikt ansvar illustreres i denne artikkelen av samfunnets møte med satire, herunder satirisk religionskritikk. Satiren beskyttes av ytringsfriheten ut fra tre grunnleggende hensyn: for det første borgernes grunnleggende frihet i en demokratisk rettsstat til å uttrykke sine meninger innenfor vide juridiske rammer. For det andre satiriske ytringers bidrag til offentlig samtale og sannhetssøken. Og for det tredje satiriske ytringers status som et demokratisk mål i seg selv: De bidrar i beste fall til et samfunn der medborgere reagerer mot andres ytringer, tar ansvar for sine egne holdninger og utsagn, og lærer seg å tolerere tilstedeværelsen av meninger som strider mot egne oppfatninger eller livssyn.

MORAL DEFINISJON Kommentarer:
Rapportert den Moral definisjon
Tvedt fra Gjøvik
Vennligst sjekk min andre innlegg. Jeg elsker absolutt Angeln. jeg liker dele interessante nyheter livlig.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net