Kjære Konfirmant Tale

  1. Mer om
Kjære Konfirmant Tale

Kjære Konfirmant Tale Ultimat



Prøv å si noe som blir husket og som blir med som et minne om denne dagen. Start med noe interessant. Det er kjedelig å høre på taler som Og alle andre som av ulike grunnar har ein viktig nok plass i livet til desse ungdommane til at de har Kaveh Rashidi er en av mange som har holdt tale for humanistiske konfirmanter denne Kjære konfirmanter, fy søren så heldige dere er Her får du se et lite utdrag av taler til konfirmasjon. Noen av disse talene vil være til salgs i Det er så rart å stå her nå og skulle si Kanskje du hadde vært litt nervøs fordi du skulle lese dikt, spille musikk eller holde tale i seremonien. Skrevet av Marit-Elisabeth Wernberg

Og hun som ble uthengt på sosiale medier har som oftest hundre flere likerklikk enn meg på profilbildet sitt på facebook. Sist, men ikke minst overkjører jeg andre for å komme først selv. Dette er fordi jeg alltid har tenkt at jeg har hatt dårlig tid. Dårlig tid til å gjøre det bra — dårlig tid til å bli suksessfull — enten om det har vært på skolen, på fotballbanen eller på jobben.

Men jeg har rause venner, som minner meg på at jeg har god tid. Og at jeg faktisk vinner på å hjelpe andre og la andre slippe til. At man oftest blir enda bedre, når man har flinke folk rundt seg. Der er sikkert flere av dere som sitter med liknende opplevelser. Flere som føler at dere ofte tenker litt for mye på seg selv. Det er menneskelig. Men la oss sammen starte et nytt kapittel. Hvor vi åpner opp om hverdagsegoismen. Og hvor vi blir mer og mer bevisste på at vi tjener på å være rause.

En tid hvor vi er konstruktive, ikke bare kritiske. En tid hvor vi framsnakker, ikke bare baksnakker. Og en tid hvor vi samarbeider, ikke bare konkurrerer. Kjære konfirmanter, mitt andre råd er: Vær skamløse! Dere skal ikke føle dere bundet av tidligere generasjoners normer og grenser. Dere skal ikke føle dere fanget av fortidens feiltrinn. En tid hvor vi unge frigjør oss fra skammen til våre foreldre. Hun ber jenter i innvandrermiljøer stå opp for seg selv.

Følge hjertet sitt. Være sin egen person. Første gang jeg var skamløs, var for fem år siden. Da jeg stod til konfirmasjon. Det var på vei hjem fra en konfirmasjonsundervisning i kirka det skjedde.

Konfirmasjonstaler

Vi liker de vi kan vise oss sårbare med, og vi liker når andre stoler på oss nok til å vise oss noe sårbart. Jeg tenkte vi skulle gjøre en liten undersøkelse her — og alle i salen får delta.

En håndsopprekning på følgende spørsmål: «Hvem her synes det er fint at andre viser sårbarhet? Hold hendene oppe og se dere rundt. Alle de som nå sitter med hendene i været synes det er fint å vise sårbarhet. Alle disse menneskene er noen du potensielt kunne snakket med om noe vanskelig. Det er ganske fint. Da kan dere ta ned hendene igjen. Siden jeg oppfordrer til å vise sårbarhet må jeg også si noe om hvordan du møter andre som forteller deg om noe som er vanskelig for dem.

For til tross for gode intensjoner bommer mange her.

Når noen forteller deg om noe vanskelig trenger de sjelden at du hopper rett til løsninger, sier «det går bra» eller «prøv å tenke positivt». Slike responser vil i de fleste tilfeller føre til at den andre ikke bare har det kjipt, men også føler seg lite forstått og kanskje til og med dum som føler det slik.

Medisinen for det negative er ikke det positive, det er varme og forståelse. De trenger å føle at du forstår eller prøver å forstå. Din oppgave er ikke å få bort følelsen så fort som mulig, men å vise at du er der. Man kan kanskje tenke at når det er så mye informasjon, så lett tilgjengelig, trenger man ikke kunnskap like mye, men det er feil! For å håndtere all informasjonen trenger dere mer kunnskap. Kunnskap er ekstremt viktig, for å kunne ta de gode, riktige valgene for deg og dine. Det er en klisjé, men kunnskap er makt.

Så, lær mest mulig, hele tiden. Ingen lærdom er bortkastet lærdom!

Kjære konfirmant!

Ikke minst, spør: Hvordan kan du vite at dette er sant? Dette spørsmålet må du stille både deg selv, og andre! Dette er viktigere enn noen sinne når vi plutselig lever i en verden der det er «ok» å ha sine egne, «alternative fakta», og fake news florerer.

Oppsøk vitenskap, og husk at alle har rett til egne meninger, men INGEN har rett til egne fakta, og egne meninger bør jo gjerne falle sammen med fakta. Jeg skal til å runde av her nå, men jeg må snakke om én ting til: Det som er litt trist er at undersøkelser viser at unge på deres alder, og spesielt jenter, oppgir at de ikke har det så fint.

At ting er tungt og vanskelig. Hvis du sitter i salen nå og har det kjempefint, så er det helt tipp topp - fortsett med dét, liksom! Men hvis du sitter og kjenner at ting ikke er så inmari greit, og i tillegg kommer kanskje vokne til deg og ser på deg med misunnelse, og si erat de hadde en fantastisk ungdomstid og at du kommer til å se tilbake på akkurat den tiden med lengsel, så er det helt greit å ikke tenke at dette er en flott tid. Alle har en ulik ungdomstid, og jeg for eksempel, ser ikke tilbake på min med lengsel.

Jeg synes det var kjipt, faktisk. Så føl deg fri til å føle det samme uten «skyldfølelse», og kanskje viktigst: Det kommer til å bli bedre. Selv om det kanskje ikke kjennes sånn nå så blir det bedre.

Altså ikke å ta ansvar for eget liv eller legge skylda på andre. Snarere må en lære av Askeladden. Plukke opp rare ting langs veien — en skjære, et bukkehorn, en utgått skosåle — som andre ikke skjønner at du rasker med deg.

Nya ideer

Altså være som Askeladden: Ha nysgjerrigheten, oppdagergleden, uforferdetheten, ta sjansen på at det en finner, er brukenes — ja, selv ta sjansen på å målbinde både prins og prinsesser. Men da må du også ta sjansen på å få noen spitord underveis, ta sjansen på tommelen ned, sjansen på å gå på trynet en gang imellom. Skal du alltid sikre deg helt, hele tiden, kommer du aldri særlig langt — og aldri ut av vanegjengeriet. De to siste tingene jeg vil si er disse. Det er bare én person du kommer til å leve med hele livet: Deg selv.

Så du må ikke bølle med deg selv, bli en uoverstigelig hindring for deg selv. Forholdet til deg selv er det viktigste forholdet å holde orden på. Så hvordan gjør man det?

Når man er fortvilet og lei seg, når man ikke får likes på Facebook, eller blir delt med på Snapchat? Eller når du har masse tid på skjermen, men føler deg særlig ensom fordi det er de andre som blir invitert med — eller når du føler deg alene sammen med andre, de andre som også stirrer ned i mobilen.

Der du kan føle at det eneste du har felles med andre, er at du vil dra deg inn i deg selv. Det enkleste her er å erstatte det virtuelle med det virkelig.

https://odertal.info/7563.php

Å strekke hånda ut, ikke for å ta en selfie, men for å ta tak i eller ta på en annen. Skal man gjøre feil, er dette den beste man kan gjøre: Å feile ved å ta sjansen på å være litt for snill, snarere enn å feile ved å være litt for kjip. Du kan strekke ut en hånd for å hjelpe andre som også kan føle seg alene i flokken. Ja, du kan til og med si til en annen: «Du, nå trenger jeg deg litt! Da kan du oppdage at andre har en sikkerhetskopi av deg. Det siste jeg vil si, er å spørre: Hvem er din herre?

Hvem er sjefen i livet ditt? Stoler du på deg selv, eller lar du din egen indre stemme overdøves av alle støysenderne rundt deg?

konfirmant» Torbjørg Oline Nyli

Faller du i sammenligningsfella, der du kues og blir trist av det andre mener, andre gjør, andre sier? Trekkes du av fire ville hester i motstridende retninger — lyster og drifter i deg, og krefter og krav rundt deg?

Og nå er vi like langt fra å være 30 år, begge to. Du som 15, jeg som 45.

Forskjellen er at for deg oppleves 15 år som et uoverskuelig hav av tid. Nærmest et helt liv skal leves innen den tid. Mens for meg var det i går du ble født. I går du stupte inn i livet vårt og forandra alt. Er det ikke sentimentale taler som står på ønskelista til konfirmasjonsdagen din? Flaut at foreldre og tanter prater om livet, døden og kjærligheten?

Tale til humanistiske konfirmanter Funkibator

Klart jeg veit det. Jeg har også vært konfirmant. Men det er fordelen med å bli voksen; vi kan si at det er nettopp dette sånne dager er til, så hold ut! Artikkelen fortsetter under annonsen Artikkelen fortsetter under annonsen Jeg tenkte ikke så klart da vi lå der sammen på barselavdelingen for 15 år siden. Full av hittil ukjent glede — og minst like full av angst for alt jeg ikke visste. Hva betyr det at han griner? Kommer han til å trenge briller?

KJÆRE KONFIRMANT TALE Relaterte emner

Talen: Kjære konfirmanter — kjære foreldre, søsken, besteforeldre, tanter, onkler, venner, og naboen borte i gata. Gratulerer med dagen! Som konfirmasjonstaler er jeg programforpliktet til å annonsere at dere konfirmantene nå er blitt voksne. Dere ville i hvert fall blitt regnet for å være det i gamle dager — det vil si før 1980-tallet en gang. Fra 1736 til 1912 var det bli konfirmert en nødvendighet for å være voksen.

Kjære Konfirmant Tale
KJÆRE KONFIRMANT TALE Kommentarer:
Rapportert den Kjære konfirmant tale
Horn fra Kirkenes
Siste nytt: min andre nyheter. En av mine hobbyer er Autorennen. Jeg har lyst lese om Norge bevisst.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net