Hvor Mange Muslimer I Verden

  1. Mer om
Hvor Mange Muslimer I Verden

Hvor Mange Muslimer I Verden Beskyttet



I dag bor det mellom 1,3 og 1,5 milliarder I kulturell sammenheng blir begrepet brukt om alle mennesker som tilhører det verdensomspennende fellesskap av de som tilhører religionen islam Islam er den yngste av verdensreligionene og ble til på Den arabiske halvøya på 600-tallet evt. Islam har anslagsvis 1,7 milliarder tilhengere Eller at Kina har flere muslimer enn Syria? Og at det er flere muslimer i Russland enn i Jordan og Libya til sammen? Det eksakte antall muslimer I Norge - og resten av verden. Det skrives mye om muslimer i norske og person i landet ditt: Hvor mange av dem er muslimer

Visste du at det er flere muslimer i Tyskland enn i Libanon?

Eller at Kina har flere muslimer enn Syria? Yasir forklarte at profeten Muhammad var Guds profet, Koranen «det endelige budskapet» og islam «den enkleste veien til frelse». Han lukket altså ikke muligheten for andre veier, men mente at islam var den raskeste. Yasir fortsatte: Andre religioner har blitt korrumpert, de har ikke sin opprinnelige form.

De var lokale religioner ment for en lokal kontekst. Hvis du ser på Bibelen for eksempel, så henvender den seg veldig mye til jødene, eller Israels barn. Det er det folket, ikke sant. Det er ikke universelt, du kan ikke bruke det i alle sammenhenger. Islam sier at Gud har sendt profeter til alle folkeslag til alle tider. Det har kommet profeter rundt omkring i verden. Blant hinduene, buddhistene, liksom overalt, indianerne. Det står i Koranen at det ikke har vært noe folk uten at de har fått et sendebud i en tidsperiode.

Yasir respekterte andre religioner, og profetene der var også hans profeter, men han mente at forskjellen var at Koranen ikke var et budskap for en spesiell periode eller for et spesielt folk, araberne, men at det var «universelt til hele menneskeheten».

Islam Wikipedia

Gud, eller Allah på arabisk, ble brukt om hverandre, og forestillinger om en allmektig skaper var svært viktige. Dette deler islam med de andre religionene med opphav i profeten Abraham. Kristne, jøder og muslimer tilber derfor samme Gud — Abrahams Gud.

Magnus, en svært religiøs konvertitt, var likevel opptatt av forskjellene. Det med islam som tiltrakk meg så mye, var konseptet om én Gud, at det bare finnes én Gud.

Det gir mening, det er logisk.

https://lndc.us/ludexinyv.php

Fordi det blir rot mellom autoriteter, og hvem som har styring på alt og skapt alt hvis du blander et menneske inn i den storhetsmakten. Islam sier at Gud er evig, den vise, allmektige skaperen og så videre. De fleste var mindre opptatt av detaljene i teologien. De la heller vekt på hvordan islam og tilstedeværelsen av én Gud ga dem ro og retning i livet. Sabah sa at Gud var «den som har skapt meg, passer på meg, som ser urettferdigheten som jeg ikke kan gjøre noe med».

Mahnoor delte dette synet på Allah som den store skaperen som skulle sikre rettferdighet. Hun så sin egen rolle som en tjener: «Som muslim så tror jeg jo mitt liv har et formål, alle liv har et formål, og det er å tjene Gud.

Hun fortalte at islam «var den indre roen jeg har», og sa videre at Allah var en hun «kunne snakke med, som hører meg». Ayan pekte på at forutsetningen for å bli den personen man vil bli, var å ta vare på den «connection» man hadde med Gud. Dette peker mot et personlig gudsforhold som var viktig for flere av dem vi snakket med.

Faisa beskrev mer pragmatisk hvordan islam hadde gitt henne egenskapen til å tenke positivt i ulike situasjoner, og det var noe hun følte var svært viktig. Hun mente at vi mennesker har en tendens å bli dramatiske og tenke at «alt i livet har rast sammen». Hun argumenterte med at det var viktig å være ydmyk og takknemlig for livet Gud hadde gitt oss.

Hun anerkjente at hun selv hadde jobbet for hva hun hadde oppnådd, men ga æren til Gud for mulighetene hun hadde fått: «Det er Allah som styrer disse tingene. Han mente at «han har gitt oss så mange ekstremt fantastiske gaver som liv, pust, kropp, familie, alt mulig rart, og så lover han oss enda mer i paradiset». Sadia beskrev islam som et sted å søke veiledning når hun følte seg «lost», «fordi islam er på en måte det fjellet som ikke rister, det fjellet som står stødig for meg rett og slett».

Forestillingen om en allmektig Gud var avgjørende for denne stabiliteten. Det varierte mye hvor sterkt eller personlig forhold de unge muslimene hadde til Gud. Troen på Gud kan være et grunnlag for sikkerhet, tilhørighet og et sted å lete etter forankring og veiledning i en kaotisk verden.

Muslimene vi møtte, hadde et felles trosgrunnlag i troen på én Gud, Koranen som Guds ord og profeten Muhammad som Guds siste profet. Forestillingene om Gud varierte derimot mye, fra en tilbaketrukket skaper og rettferdig dommer til en aktiv samtalepartner, eller en tilstand av ro og kunnskap. Noen la vekt på en personlig relasjon til Gud, som åpnet for individualisering av troen.

Andre hadde en mye mer distansert måte å snakke om det på. Allah var likevel en integrert del av religionen for alle. Religionsviteren Kari Vogt 2015 beskriver hvordan Allah har blitt del av den daglige språkbruken til muslimer. Dette er også gjenspeilet i samtalene vi hadde, der begreper som «masha allah» «hva Gud har villet» og «inshallah» «hvis Gud vil» ofte ble brukt. Selv for dem som ikke reflekterte så mye rundt troen, kunne Allah være en viktig del av hverdagen gjennom faste, språklige uttrykk.

Fortellinger om Profeten I likhet med i de andre monoteistiske religionene har profeter en sentral plass i islam. Profeter er en kilde til inspirasjon og blir ansett som moralske forbilder og eksempler på hvordan man bør leve. I islam har Muhammad en sentral rolle i å videreformidle budskapet fra Allah til menneskene Vogt, 2017a.

Fortellinger om Profeten er derfor en essensiell del av islam. Fortellingene er godt dokumentert i diverse hadither, som er nedskrevne fortellinger om det profeten Muhammad sa, gjorde og ga sitt stilltiende samtykke til.

Fortellingene om profeten Muhammad var viktige for de fleste muslimene vi møtte. Aisha mente at Profeten var en hun stolte «skikkelig» på siden han var «Guds favoritt» og valgt til å formidle budskapet om islam.

Disse fortellingene ble ofte brukt som et ideal en skulle strebe etter. Salam forklarte det slik: For oss muslimer så er det profeten Muhammad som var det perfekte mennesket i denne verden her.

Så hvis vi på en måte klarer å leve halvparten så bra som han gjorde, så kan vi egentlig være veldig takknemlige. Fortellinger om profeten Muhammad var ikke tilfeldig valgt. De viste fram kjennetegn ved troen som de unge muslimene verdsatte. Yasmin fortalte hvordan profeten Muhammad behandlet folk med andre kulturer og religioner med respekt.

På samme måte mente hun at det var viktig å heve seg over andre som behandler deg dårlig, og ikke synke ned på samme nivå som dem. Hun fortalte videre: «Du skal heve deg, du skal være den voksne personen uansett hvor drittsekk noen er, så er du fortsatt et godt menneske tilbake. Du skal fortsatt ha kjærlighet.

Debatt, Leserbrev Innvandrere og Islam

Dette var verdier de ønsket å ta med seg. En klassisk fortelling handlet om en kvinne — noen ganger beskrevet som kristen — som mislikte Profeten og kastet søppel på ham. Sabah fortalte: Det var en eldre kvinne som pleide å kaste ting på ham hele tiden. Hver gang han gikk forbi, pleide hun å kaste steiner og all mulig dritt på han. Det var en gang hun ikke var til stede, og da gikk han bort og banket på døra hennes og spurte om hun hadde det bra.

Fortellingen endte med at kvinnen ble muslim. Slike fortellinger formidlet kjernen i religionen for unge norske muslimer. Historien om den gamle kvinnen var kjent for de fleste, og ble gjenfortalt på ulike måter, men poenget var alltid Profetens toleranse. Profeten var et forbilde for tålmodighet, respekt og godhet. Sabah fortalte at «det er en av de historiene som har preget meg veldig mye», og hun konstaterte at fortellingen om Profeten «viser at man skal overkomme alt av hat, negativitet og bare prøve å bli et så godt menneske man kan».

Andre populære historier om profeten Muhammad kretset rundt alle hindringene han møtte for å etablere islam, og de ble brukt for å illustrere verdien av aldri å gi opp. Slike historier var en kilde til styrke i hverdagen, og de gjorde det lettere å håndtere vanskeligheter og problemer. De historiene vi fikk høre om Muhammad, formidlet ofte veldig generelle verdier som de fleste ikke-muslimer også kan vare enige i. Nala mente at muslimer hadde mye å lære av Profeten. Han hadde tålt mye ydmykelse og mange fornærmelser og likevel reagert med tålmodighet og kjærlighet.

Hun fortalte at «han pleide å bli spyttet på og bli kastet steiner på og alt det der», men valgte bare «å vise godhet tilbake».

Nala snakket om karikaturstriden som startet med Jyllands-Posten og kulminerte med terrorangrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris 2015.

Hun spurte retorisk: «Hvorfor skal vi som ikke har opplevd halvparten av det han gjorde, klikke liksom? Valg av fortellinger For Abdul var fortellinger om profeten Muhammad en sentral del av hans personlige tro.

Han knyttet dem tett til egen oppvekst. Da han var ung, opplevde han å bli mobbet på grunn av sin bakgrunn og religiøse tilhørighet. Han fortalte at religionen var sentral for at han unngikk å svare med vold. Den viktigste inspirasjonen for dette var en annen kjent fortelling om Muhammad: Når Profeten ba i Kaba, så hånet de og kastet stein på han. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk.

Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag! Abu Bakr døde av naturlige årsaker i år 634, og etter hans ønske ble Umar ibn al-Khattab utnevnt til ny kalif.

Fjerne vond lukt fra sko

Under Umar erobret kalifatet mange nye landområder. I år 644 ble Umar drept av en persisk slave som bar nag mot ham av personlige årsaker. Uthman ibn Affan ble valgt til Kalif etter Umars død. Under Uthmans styre falt restene av det persiske riket, Kypros, og mesteparten av Nord-Afrika og Kaukasus under kalifatets kontroll. Uthman utnevnte for det meste sine egne klansmenn fra umayyadklanen til guvernørstillinger i det nye imperiet, mange muslimer så på dette som nepotisme, og mente Uthman regjerte mer som en konge enn som «Den første blant likeverdige» som kalifen var ment å være.

Dette førte til økt misnøye med hans styre og i år 656 ble han drept av en sint folkemengde i sitt eget hus. Etter Uthmans død ble Ali ibn Abi Talib spurt om å bli muslimenes leder.

Det blir sagt at han takket nei til å begynne med, fordi han ikke ønsket å profittere på Uthmans brutale drap, men at han til slutt takket ja etter at hans tilhengere insisterte. Mange mente derimot enten at han var medskyldig i drapet, eller at han ikke gjorde nok for å stille morderne for retten, og hans regjeringstid startet med å slå ned opprør, først fra profeten Muhammeds enke Aisha i «slaget ved Basra», og så fra Uthmans klansmann Muawiyah ibn Abi Sufyan, guvernør av Syria i «slaget ved Siffin» i år 657.

Slaget ved Siffin ble løst ved megling, men en puritansk del av Alis tilhengere kharijittene som hadde ment han var utvalgt av Allah som muslimenes leder, mente megling over Allahs avgjørelse var blasfemisk og forlot han. I år 661 ble han drept av en gruppe kharijitter, og Muawiyah tok makten som første kalif i det som utviklet seg til å bli det arvelige umayyadkalifatet.

https://lndc.us/god-morgen-min-kjre.php

Sunnimuslimer kaller de fire første kalifene for «de fire rettledete kalifene», mens Sjiamuslimer utelukkende anerkjenner Ali, og mener de andre tre ikke hadde rett på kalifatet. Alis død førte til et tydelig skille i det muslimske samfunnet mellom det som ble sjiaislam og sunniislam. Det betydde også slutten på den utvalgte Kalif, og fra da av forble Kalifatet en arvelig monarkisk institusjon.

Kalifatets ekspansjon til år 750 Umayyadekalifatet 661-750 Et av Muawiyahs første handlinger som kalif var å flytte hovedstaden til kalifatet fra Medina til Damaskus, hvor han hadde vært guvernør.

Muslimsk befolkning i Europa

Området under muslimsk styre fortsatte å vokse under umayyadene, og innen år 750 hadde det som i dag er Pakistan, resten av Nord-Afrika, mesteparten av Sentral-Asia samt Spania og Sør-Frankrike falt under islamsk styre. Det var likevel økende misnøye med umayyadenes styre, både fordi de hadde gjort kalifatet monarkisk og fordi de aktivt forsøkte å bremse islams vekst blant befolkningen i imperiet.

Ikke-muslimer måtte betale en skatt til kalifatet i bytte mot beskyttelse og trosfrihet, og jo flere som konverterte til islam, jo lavere ble disse skatteinntektene. I 750 tok abbasidene makten fra de stadig mer upopulære umayyadene.

Umayyadekalifatet blir generelt sett på som negativt av både Sunni og Sjiamuslimer, og mange mener det betydde slutten for den ekte islamske staten, styrt etter Allahs vilje.

Religionenes utbredelse

Abbasidekalifatet frem til Bagdads fall 750-1258 Abbasidene klarte aldri å få full kontroll over Kalifatet. Umayyadene beholdt kontrollen over Spania, og innen kort tid tok et nytt dynasti Idrisiddynastiet makten i Nord-Afrika. Hele den muslimske verden har aldri befunnet seg under en eneste leder siden.

Abbasidene flyttet i år 763 kalifatets hovedstad fra Damaskus til Bagdad for å komme nærmere sin persiske maktbase. Abbasidene fant det vanskeligere og vanskeligere å kontrollere imperiet og lokale guvernører fikk stadig mer makt under deres styre. Samtidig la abbasidene grunnlaget for senere tyrkisk dominans i Midtøsten ved å basere de væpnede styrkene på tyrkiske slaver mamlukene. Umayyadene i Spania erklærte seg selv som de rettmessige kalifene i opposisjon til abbasidene, og den islamske kulturen i Spania fikk utvikle seg mer eller mindre selvstendig fra resten av den muslimske verden.

Men også Spania ble fragmentert i mindre stater som skapte grunnlaget for den kristne gjenerobringen. Innen år 1235 hadde hele Den iberiske halvøy bortsett fra Granada falt til kristne konger, og i 1492 falt også Granada. Jødedom Den eldste av de tre monoteistiske religionene har en historie som strekker seg flere tusen år tilbake. Det har aldri eksistert én jødedom, like lite som dagens jødiske religion kan karakteriseres som én jødedom. Den jødiske religionen kjennetegnes snarere av at den gjennom alle tider har avspeilet et mer eller mindre stort antall religiøse strømninger og teologiske posisjoner.

HVOR MANGE MUSLIMER I VERDEN Relaterte emner

Om 35 år er det forventet at det vil være nesten like mange muslimer som kristne i verden. Foto: Reuters, Verdensreligionene styrker sin oppslutning, stikk i strid med inntrykket i vår del av verden om at religiøs tro blir mindre viktig. Publisert: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning Artikkelen er over seks år gammel I mange vestlige land blir det flere ateister, agnostikere og andre som ikke knytter seg til noen religion. Men dette er unntaket. I verden sett under vil andelen mennesker uten religiøs tro synke de kommende tiårene, ifølge det anerkjente amerikanske instituttet Pew Research Center.

HVOR MANGE MUSLIMER I VERDEN Kommentarer:
Forfatter om Hvor mange muslimer i verden
Nordby fra Vossevangen
Les også min andre nyheter. Jeg har en rekke hobbyer, som Fujian weißer Kran. jeg liker rapporterer norske nyheter sjenert.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net