Seksdagerskrigen

  1. Mer om
Seksdagerskrigen

Seksdagerskrigen Inspirerer



Seksdagerskrigen, betegnelse på den tredje israelsk-arabiske krig, som pågikk i de seks dagene fra 5. juni 1967, og som ble utkjempet mellom Seksdagerskrigen var en kortvarig, men intens krig som foregikk i Midtøsten i 1967. Krigen ble i hovedsak utkjempet mellom Israel på den ene siden og Egypt, Jordan og Syria på den andre siden Seksdagerskrigen var en kortvarig, men intens krig som foregikk i Midtøsten i 1967. Krigen ble i hovedsak utkjempet mellom Israel på den ene siden og Egypt pågikk Seksdagerskrigen og ble utkjempet mellom Israel på den ene siden, og Egypt, Jordan og Syria på den andre. I denne teksten skal jeg ta for meg Etter kraftige provokasjoner fra Syria, Egypt og Jordan

Israel benektet meldingene, og inviterte hver eneste journalist og diplomat fra alle land til fritt å reise rundt i nærheten av den syriske grensen.

En stor hær lar seg ikke skjule i et så lite område. Det var bare noen få israelske grensevakter der.

10 Lirot, minnemynt

Den gangen hadde også Sovjetunionen diplomatisk forbindelse med Israel, sovjetiske diplomater kunne også reise fritt omkring. Sovjeterne sa nei til tilbudet. Men de fortsatte sin krigspropaganda, til tross for at vestlige reportere og diplomater benektet meldingene. Egypt truer Den egyptiske regjeringen, ledet av diktatoren Nasser, valgte å late som om den trodde på de sovjetiske meldingene.

Samme dag forlangte Nasser at FN-styrkene skulle forsvinne, og etter få dager var de borte — og det samme var israelernes tillit til internasjonale garantier. Dette er etableringen av jødiske samfunn på området som ble okkupert av Israel under Seksdagerskrigen i 1967. Økt antall bosetninger gjør at Israel «spiser opp» palestinsk territorium. Palestinerne ser på bosetningene som en kolonisering av sitt land og en taktikk for å hindre en selvstyrt palestinsk stat.

Dersom en palestinsk stat blir en realitet, blir det også spørsmål om de israelske bosetterne må flyttes eller om de skal styres av en palestinsk stat.

Antallet israelske bosettere har økt kraftig — opp til tre ganger så raskt som befolkningen i Israel for øvrig. Per 2021 er det omtrent 130 bosetninger og 100 utposter på Vestbredden og rundt 800 000 ulovlige bosettere.

I relasjon: Skat

Gradvis forverring av situasjonen Gjennom 2000-tallet har situasjonen gradvis blitt forverret. Dette til tross for flere forsøk på fredsavtaler. I 2001 startet palestinerne den andre intifadaen: En kamp mot det de ser på som okkupasjon og undertrykkelse, blant annet ved bruk av selvmordsangrep i Israel. Israel svarte ved å stramme inn på bevegelsesfriheten til palestinerne, blant annet ved å øke antall kontrollposter og veisperringer.

I 2002 startet også Israel arbeidet med å bygge en mur langs grenselinjen. Dette gjør deler av området utilgjengelig for palestinerne og øker i praksis israelsk territorium. Muren har blitt fordømt av FN. I 2005 vedtok Den internasjonale domstolen i Haag at muren strider med Folkeretten.

Israel 10 lirot Seksdagerskrigen

Krisen på Gaza På Gaza lever det i dag 1,9 millioner mennesker, der nesten halvparten er barn. I 2005 trakk Israel ut alle sine styrker og bosetninger fra Gaza-stripen, for så å iverksette en blokade. Denne begrenser muligheter for å reise inn og ut av området, samt handel. FN anser området for fortsatt å være under israelsk okkupasjon. Gaza har vært preget av flere voldelige opprør. På Gaza er det svært begrenset tilgang på vann, mat og elektrisitet, og håndtering av avløpsvann og kloakk er veldig dårlig.

Det har blitt gjennomført flere militæroperasjoner og rakettangrep mot Gaza-stripen, men også fra Gaza-stripen fra blant andre Hamas mot Israel.

Seksdagerskrigen

De to største palestinske partiene — al-Fatah, som er den største medlemsorganisasjonen i PLO, og Hamas — har hatt store problemer med å samarbeide. I 2007 brøt det ut militære kamper mellom dem. I 2017 inngikk de en forsoningsavtale, men i praksis er det slik at Hamas styrer på Gaza-stripen og al-Fatah på Vestbredden.

Likevel er begge områdenes politiske frihet sterkt begrenset av Israel.

Seks dager som endret Midtøsten

Seksdagerskrigen var en del av den kalde krigen 19 år etter Israels opprettelse var landet fremdeles omgitt av fiendtlige arabiske stater. De fleste palestinerne som hadde flyktet til nabolandene i 1948 bodde fremdeles i flyktningleirer. Konflikten hadde blitt en del av den kalde krigen mellom supermaktene. Overfor omverdenen hevdet og hevder Israel derimot fortsatt det motsatte. Egypts leder Gamal Abdel Nasser hadde noen uker tidligere stengt Tiranastredet mellom Egypt og Saudi-Arabia for israelsk skipsfart, noe Israel betegnet som en krigshandling.

Johnson og Alexei Kosygin — som spilte hovedrollene i denne internasjonale konflikten. En prøvde dernest å få tillatelse til å føre FN-personellet tilbake til sine forlegninger eller til sykehuset. Heller ikke til dette kunne kapteinen gi noe positivt svar før han hadde direktiver fra sine foresatte.

Han angav at situasjonen var høyst uventet. De hadde ikke fått noen instruks om hva de skulle gjøre med FN-personell.

Bilgummi

Camp Rafah hadde de ventet helt tom da de trodde det var en rent kanadisk leir og kanadierne visste de var reist. De man snakket med gav videre uttrykk for at de trodde alt FN-personell var ute av området for lenge siden, for det var jo over 2 uker siden Nasser hadde bedt FN reise.

Med natten kom kulden. Det ble nå etter forhandlinger gitt tillatelse til å sende en ekspedisjon etter ulltepper. Denne ble sendt med væpnet eskorte, men tiden de fikk til disposisjon var for knapp. Nye forhandlinger og ny ekspedisjon. Tillatelse til FN-personellet til å reise seg opp og hoppe i seg litt varme.

Og FN-folkene krøp sammen på den flobelyste bakken under ullteppene som var fremskaffet og med bevæpnet vakter rundt seg. Oppmerksomheten ble nå rettet mot våre sivilt ansatte arabere på den andre siden av veien.

Her oppnådde man ingen lettelser. Men neste dag ble det gitt tillatelser til utdeling av mat og drikke fra UNEFs lagre i leieren. Men utenfor lyskretsen kunne man høre det lå noen arabere og stønnet.

Det ble klart at det måtte være noen sårede. Etter lengre tids nøling gav kapteinen tillatelse til at sykehussjefen undersøkte de sårede. Det var seks i tallet, en med lungeskudd, en med abdominalskudd, de andre med bløtdelsskader. Lungeskaden døde før han kunne bringes til hispitalet. På sykehuset var man nå i full sving med behandling av de sist innbragte fem sårede arabere. Lys og vann var borte, så vi fikk liv i noen petromaxlamper og tok vann fra de fylte kar. Bukskaden ble laparatomert bukhuleoperasjon, og de andre renset og sydd.

Og ved 4-tiden om morgenen falt det ro også over hospitalet etter en lang og opplevelsesrik dag.

Seksdagerskrigen i

Neste dag - tirsdag 6. Det var nå nye folk som hadde overtatt. De første var dradd videre fremover. Men nå fikk man tillatelse fra overordnede til å føre FN-personelllet tilbake. De skulle alle oppholde seg i hus, og alle skulle være på sykehuset - som nå måtte romme og skaffe mat til ca. Det ble satt bevæpnet vakt på sykehuset, og ingen fikk lov til å forlate dette.

Men vi måtte få leiren i funksjonsdyktig stand. Vi måtte i første rekke ordne matforsyning, elektrisitet, vann og samband.

Dagbok fra seksdagerskrigen

Israelerne gav oss med eskorte lov å ordne en ting av gangen. Field Service ble satt i gang og løste oppgavene på en fortreffelig måte, godt assistert av sykehusets personell. Mat ble skaffet og kjøkkenet greide - uten elektrisitet - å lage mat til sine 280 gjester.

Man fikk igang en elektrisk generator som gav strøm til vannpumpeverket, slik at man igjen fikk vann i leiren. Det viste seg at vannledninger og vannbeholdere var skutt i stykker flere steder i leiren.

https://lndc.us/kokosfett.php

Så snart forholdene tillot det, ble dette reparert på de fleste stedene. Skjebnesvangert feilgrep Presidentens store feilgrep var at han trodde på Amers forsikringer om at den egyptiske hæren ville være i stand til å motstå et israelsk angrep, i hvert fall inntil FNs sikkerhetsråd kunne komme sammen og beordre en våpenhvile. Hvis Nasser hadde visst hvor dårlig forberedt hæren var, er det mer enn tvilsomt om han ville ha gått så langt i å støtte feltmarsjallens aggressive linje.

På begge sider fulgte utviklingen den samme dynamikken. Generalene øvet et vedvarende press på politikerne, som følte seg tvunget til å reagere på motpartens militære utspill. Om Israels og Egypts generaler hadde sammensverget seg med hverandre for å fremtvinge en krig, kunne de ikke ha handlet på en mer effektiv måte. Her er det i lang tid fremover materiale for samfunnsforskere av alle slag. Den lærdom vi kan trekke av dette, er den samme som den franske statsmannen Georges Clemenceau formulerte slik: «Krig er en for alvorlig sak til at den kan overlates til de militære».

Og hva kan de stridende parter i 1967 ha lært? Neppe noe som helst. I land etter land i Midtøsten har de militære sikret seg en langt sterkere posisjon enn tidligere. Følger for Israel For Israel innebar seksdagerskrigen på kort sikt at den militære trusselen fra Egypt og Syria var sterkt redusert.

Viktigst for Israel var likevel at Jerusalem igjen ble forent under israelsk kontroll, med tilgang til jødenes hellige steder i byen — for første gang på 2000 år. Enkelte mente at krigen hadde en messiansk side; at den tok tilbake jødisk land og la grunnlaget for et bibelsk Stor-Israel, Eretz Israel.

Til dette hørte at Israel nå kontrollerte de bibelske områdene på Vestbredden; Judea og Samaria.

Både politiske og religiøse årsaker ligger bak den påfølgende bosettingen på Vestbredden. Det er en territoriell ekspansjon som ikke var planlagt, men som ble muliggjort av krigen — og som er en av de viktigste hindrene for en fredsløsning i dag. Flere israelske ledere, blant dem landsfaderen David Ben-Gurion, advarte mot konsekvensen av å bli en okkupasjonsmakt, og at det ville føre til fortsatt og forsterket fiendskap mot Israel — og igjen true statens eksistens. De okkuperte områdene var tre ganger så store som selve Israel, og førte til en forsterket politisk konflikt i regionen, og etter hvert med palestinerne, blant annet i form av intifada — og til en ny krig i 1973.

Okkupasjonen har vedvart på Vestbredden selv om kontroll med deler av området — i likhet med Gazastripen — ble overført til de palestinske selvstyremyndighetene, og inngår i den erklærte staten Palestina som følge av Oslo-avtalene fra 1993 og 1995. Sinaihalvøya ble tilbakeført til Egypt i 1982 som følge av Camp David-avtalen og den påfølgende fredsavtalen, under oppsyn av en flernasjonal fredsstyrke, Multinational Force and Observers MFO.

Krigen førte til økt respekt for og støtte til Israel særlig i Vesten, og til økt selvtillit i Israel. Den endret også sikkerhetssituasjonen, med økt strategisk dybde, men bidro til en skjerpet motstand fra palestinerne.

SEKSDAGERSKRIGEN Relaterte emner

Vis din støtte - klikk her for å bli medlem av MIFF nå eller gi en gave til informasjonsarbeidet. Det var stadig skyting og terror ved grensen. I 1956 ble det full krig mellom Israel og Egypt, og Israel okkuperte Sinai-halvøya. Egypt ville ikke slutte fred, men det ble en slags løsning slik at Israel trakk seg ut av Sinai i 1957. Israel fikk garantier fra mange land om fri skipsfart i Rødehavet. Egypt hadde nemlig forsøkt å hindre skip som skulle til og fra Israel denne veien. FN -tropper, også norske, ble stasjonert ved grensen mellom Israel og Egypt, og terroren ble sterkt begrenset.

Seksdagerskrigen
SEKSDAGERSKRIGEN Kommentarer:
Redaktør på Seksdagerskrigen
Hustad fra Drammen
Jeg har lyst lese bøker likt. Se over min andre nyheter. jeg er tent på atlatl.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net