Bilboken For Norge 1950

  1. Mer om
Bilboken For Norge 1950

Bilboken For Norge 1950 Det er her



I 1935 kom den siste landsomfattende oversikten som Norges bilbok. Bøkene ble utgitt av ulike utgivere. Motorsykler var ikke nevnt i noen Bilboken for Norge 1930, 1930, På nb.no finnes Bilboken 1922, 1925 og 1927-1930 i fargeskanninger. Norges bilbok 1935, 1935, Første side Bilboken for Norge, 1930, Dekker hele landet, Bare biler. Hvem eier bilen, 1928, Dekker U - V, Sør og Nord-Trøndelag, Bil og MC i hendene: En stor, massiv, innholdsrik og variert bilbok. med tittelen «Biler: Norske favoritter fra gullalderen Den landsomfattende registreringsoversikten (”Bilboken”) for noen av årene på 1920-30-tallet er nå lagt ut på Digitalarkivet. Her finnes følgende bøker

I tillegg til romaner har han skrevet en rekke barnebøker. I 2007 ble han tildelt Riksmålsforbundets litteraturpris. Tidligere utgivelser Månevendt roman 2010 Det begynner med sex og ender med døden roman 2007 Fiat roman 2004 Jotapata. Sjøkart blir tegnet om, nærgående lasteskip senket, havbunnen ombygget — alt for å holde kunnskap om øya borte.

En sen vinterdag i 1989 ankommer Johannes van der Linden øya, usikkert fra hvor og til hva. Han ansettes ved øyas byarkiv. Det regner, maten smaker ikke, søvnen kommer aldri, alt synes likegyldig. Gjennom arbeidet går det langsomt opp for ham at øya er bebodd av levende døde. Og at han etter alt å dømme er en av dem. Finnes det noen vei ut av denne ikke-tilværelsen? Zombie Nation er en alternativ konspirasjonsteori, en gotisk grøsser og en eksistensiell zombieroman.

Det handler om lammelsen i oss, om likegyldigheten til hverandre, om det døde i kulturen. Men først og fremst om muligheten for liv, selv for de døde.

En zombie-historie fortalt med et levende språk, uten et eneste dødpunkt. Han har skrevet og regissert teater og film, og underviser ved Teaterhøgskolen i Oslo.

Anene til Ina Langbach

Rishøi Om Vinternoveller 2014: «Rishøis noveller har alltid vært lette å anbefale, men med Vinternoveller viser hun en interessant utvikling mot å bli en mer voksen forfatter av internasjonal klasse. Rishøis bøker kan ikke unngå å berøre leseren, og mer enn noen annen klarer hun å fremstille hvor skjørt og sårbart mennesket kan være, hvor uberegnelig hverdagen er. Novellene hennes er både bevegende og litterært kresne, og dypt innsiktsfulle i sitt blikk på menneskene.

I Vinternoveller handler det om å være på rømmen med Valdresekspressen, om karaoke, kjøpesentre og snø, og om hvor vanskelig det kan være å få kjøpt seg en pute. Men først og fremst er Vinternoveller tre historier om kjærlighet. Om mennesker som vil godt, som gjør sitt beste, men som ikke alltid får det til. Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv «Et samlet kritikerkorps har sagt det før. Ingvild Rishøi er en helt suveren novellist.

I 2007 debuterte hun med La stå, som ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker. Hun har også skrevet to bildebøker for barn, og er blitt tildelt Sultprisen, P. Enquists pris, Språklig samlings litteraturpris og Kulturdepartementets bildebokpris. Vi skulle gå helt hjem, hun var jo enig i det, det er ingen vits i å bruke penger på fem bussholdeplasser. Men nå er vi bare litt forbi senteret, vi er ikke halvveis engang. Jeg spurte jo om det var greit å gå. Og hun klatra opp på barnehageporten og åpna kjettingen og sa ja da mamma.

Nå sier hun ingenting, men hun begynner å gå bredt med beina, og jeg veit hun fryser. Det er jo desember. Refleksen hennes dingler under boblejakka. Seksti minus førtifem er femten. Femten kroner igjen. Men jeg kan ikke snike, ikke med henne, for hun ser alt jeg gjør, hun ser på meg hele tida, og hvis vi går inn bakdøra, bråstopper hun foran automaten og sier: Har vi billett, mamma?

Men jeg orker ikke se på at hun vagger på den måten. Den gamle villaen huser også en leieboer, den eldre kvinnen Rakel, som med sin særegne væremåte både frastøter Ella og vekker hennes nysgjerrighet.

Snart blir hun dratt inn i fortellingen om et bemerkelsesverdig liv, et liv som har utspilt seg i flere land over mange tiår, siden Rakel som liten jente ble sendt som flyktning fra Bratislava til Norge for å unngå nazistenes jødeforfølgelser.

Har disse to kvinnene noe å gi hverandre? Rakels bok er en roman om å reise seg, gang på gang, selv etter at det umulige har skjedd. Om å kjenne seg selv, sin fortid og sine røtter, om vennskap og samhold, om svik og kjærlighet — og ikke minst om en mors grenseløse omsorg og kamp for sine barn.

Rakels bok er hennes debutroman. Hun bestemmer seg for å lete etter røttene sine. I Korea møter hun I-Sook, som bærer på en mørk og uforløst historie. Og hun møter «komfort-kvinnene», unge jenter som ble holdt fanget og misbrukt av japanske soldater under krigen, og som ble utstøtt av sine egne da de senere kom tilbake til Korea.

Menneskene i denne romanen stiller seg selv spørsmålet: Hvem kunne jeg ha blitt om alt hadde vært annerledes? Det er en fortelling om hvordan minner blir glemt og hva som skjer når man velger å huske. Romanen Si at vi har hele dagen er en historie om mødre, søstre og døtre. Og om det å høre til. Om forfatteren Anne Øfsti f. Si at vi har hele dagen er hennes debutroman.

Les også: Viaplay gratis

I et særegent billedspråk der en kan se forbindelser til klassisk kinesisk tradisjon, skapes kontraster og poetisk overskudd ved at Østens mytiske bilder og urgamle forestillinger veves sammen med skildringer av menneskenes liv og lidelser i vår tid. Det handler om liv og død, kropp og ånd, fortid og nåtid, individ og natur. He Dongs dikt er vare og vakre i formspråket, men har en glødende ind­ re styrke, og går tett på mennesket i en utsatt situasjon: i kampen mot en livstruende sykdom.

Omsvøpsløst skildres lidelsen, men også gevinstene som finnes i smerten, det finnes lys i mørket og en lydløs tilbake­vendelse til naturen. Boken er tospråklig norsk og kinesisk, og er gjendiktet til norsk av Yinni Hu i samarbeid med forfatteren. Hun er utdannet lege i kinesisk medisin og fysiologi, og har virket som akupunktør og som forsker i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.

Hamar motif, Ringsaker, Løten, Stange, portraits, industry, group pictures, 1915-1940. Most of these archive items are reproductions after borrowing of originals. Many photographs came in the form of gifts also.

Helt objektivt, så klart. Renault Dauphine 1956-1967 Noen franske biler var enkle og rimelige, andre var store og solide.

Mens noen var verken enkle eller solide. Renault Dauphine havnet nok i den siste kategorien — likevel ble den en stor salgssuksess. Da utviklingen av Dauphine ble startet, satte ledelsen seg en klar og tydelig målsetting: Den skulle kunne frakte fire personer i 110 kilometer i timen, med et snittforbruk på 0,7 liter på mila.

Dette var omtrent identisk med kravene Adolf Hitler stilte til Folkevogna før andre verdenskrig — bare med et noe høyere toppfartskrav. Navnet Octavia ble først brukt i 1959 da bilen fikk en facelift, ble tilgjengelig som stasjonsvogn og fikk nye motoralternativer. Siden dette var en østblokkbil, var den ikke underlagt samme restriksjoner som vestlige biler; alle kunne kjøpe en Skoda. Likevel var det først like før og like etter frislippet at salget virkelig begynte å ta seg opp. Folk likte rett og slett Skoda, også uten statlige incentiver i bunn.

Gamle bilder fra Iveland : Dette bilde dukka opp i en gammal Album

Den ble godt representert på salgslistene og var blant de ti mest solgte modellene frem til 1964, da den ble erstattet av oppfølgeren Skoda 1000 MB. Det var nok introduksjonen av stasjonsvogn-alternativet i 1961 som holdt Skoda-salget flytende på begynnelsen av 60-tallet.

For en svært overkommelig sum kunne du skaffe deg en praktisk familiebil med mye bagasjeplass. I tillegg var bilen unektelig pen i designet, med sine karakteristiske «finner» over forskjermene og markerte pontonlinjer som begynte ved frontlysene og fortsatte hele veien bak til de tøffe halefinnene som også huset baklysene.

Dette er en av 60-tallets klart peneste stasjonsvogner. Vi får være diplomatiske og si at førsteplassen er delt mellom Octavia og den samtidige Saab 95. Nei, forresten — Octavia er penest. Sånn, ferdig med den diskusjonen. Skoda Octavia 1959-1971 «Hvorfor kjøre Skoda når en kan gå, da? Trenger du flere grunner? Det gjorde i alle fall ikke nordmenn på sekstitallet. Skoda hadde på denne tiden en snerten roadster som het Felicia.

Den hadde plass til fem personer og kunne utstyres med hardtop slik at den også var brukandes i kaldvær. På Normann-bildet ovenfor fra sekstitallet kan du se et eksemplar i fri utfoldelse på gata i Lillehammer sentrum.

Bøker om superbiler: Mye klipp og lim fra Wikipedia

En gang et stolt og fremadstormende merke som sto stødig på egne ben, et av Frankrikes bestselgende merker — kun slått av Renault på 50-tallet. De hadde riktignok litt flaks i oppstarten etter krigen, siden Simca-fabrikken sto mer eller mindre uskadd etter de utallige bomberaidene som forkrøplet resten av den franske bilindustrien. Lenge så det også ut til at produsenten skulle få et rikt og spennende liv, spesielt etter at de lanserte modellen Aronde i 1951.

Dette var en svært konkurransedyktig bil med god drivlinje og pent ponton-design.

Biler Images: PICRYL Public Domain Search

Verden sto for Simcas føtter! I 1958 ble modellen ytterligere forbedret og gitt betegnelsen P60. Dette var på mange måter en helt ny bil med nytt karosseridesign og sterkere motor. Flere utstyrsvarianter ble gjort tilgjengelig: firedørs Élysée og todørs Grand Large med 49 hester, firedørs Montlhéry og todørs Monaco med 57 hester og en stasjonsvogn kalt Châtelaine med 45 hester.

Salget var mer enn akseptabelt, og ting så fortsatt lyst ut for merket. Aronde symboliserer hva Simca var gode for. De hadde mye å komme med, noe den hysteriske konseptbilen Simca Fulgur fra 1958 beviste. Tenk hvor tøffe Simca-bilene kunne ha blitt om bare de fikk fortsette sitt eget løp.

https://odertal.info/5609.php

Men slik ville ikke historien det. For samme år som Simca viste sitt flylignende konsept på Genève-messen, kjøpte Chrysler 15 prosent av firmaets aksjer.

https://odertal.info/vafle-kryssord.php

Utover 60-tallet skulle amerikanerne spise seg lenger og lenger inn til Simcastammen på samme tid som de også kjøpte opp den britiske Rootes-gruppen. Da Chrysler til slutt kollapset i 1977, var det bare smårester igjen av begge disse historiske merkevarene — som også ble med i fallet. Heldigvis ble det solgt noen Simca Aronder her i Norge tidlig på 60-tallet, slik som den nydelige 61-modellen i Elysée-utførelse på bildet øverst til høyre. Mest fransk og litt italiensk, uten et eneste Chrysler-molekyl i stålet.

Simca Aronde 1955-1964 I nyere tid er Simca forbundet med stusselige europeiske Chryslere. Men på slutten av femti- og begynnelsen av sekstitallet leverte det franske merket mange flotte modeller helt på egen hånd — deriblant Aronde. Til tross for en litt umoderne drivkilde var lille 96 et trivelig bekjentskap.

Den ble fort kjent for sitt smarte design og gode sikkerhet. For å fortelle den norske historien om Saab 96 på ordentlig vis, må jeg hoppe litt i kronologien. Som du kanskje allerede har skjønt, er det ikke alltid like lett å skrive en historisk bilbok på systematisk vis, hvis du i utgangspunktet ikke er så flink til å holde orden på tiden Uansett: La oss glemme sekstitallet for en stakket stund og bevege oss tilbake på femtitallet.

Da var det nemlig ingenting som het Saab 96, men snarere 93. Denne var utstyrt med en totaktsmotor på 750 kubikk som leverte 33 hester, samt et drivverk med frihjul. Den særegne bilen som så dagens lys på bilmessen i Frankfurt i 1963 har gjennomgått flere forandringer siden, men mye er allikevel det samme. Motoren er for eksempel fremdeles montert bak. Den nye modellen ble kalt 901 først, men Peugeot hadde en modellserie hvor det midterste tallet i «navnet» også var 0.

Porsche fikk derfor nytt navn: 911. Bilen var ment som en oppfølger til Porsche 356. De tidligste modellene var utrustet med en 130 hestekrefters sterk seks sylindret luftavkjølt boksermotor. Hele 820000 Porsche 911 skal ha blitt solgt da modellen feiret sitt 50 års jubileum i 2013. Jons kommentar: 911 har — og har alltid hatt — noe andre sportsvogner aldri har hatt.

En kvalitet som er på topp uten at det har gått ut over alle de egenskaper en sportsbil skal ha.

Best i test barnevogn

Det virker fremdeles som om italienske superbiler — selv Audi-eide Lamborghini — bygges etter den gamle oppskriften at temperament og temperamentsfull også skal bety uforutsigbar.

DS- uttales «Déessee» som betyr gudinne, var en hypermoderne bil, ikke bare i 1955, men også etter dagens standarder. Servostyring, hydropneumatisk fjæring med justerbar høyde, skivebremser og halvautomatisk girkasse.

Designet var også mildt sagt oppsiktsvekkende og fulgte Citroën i flere tiår etterpå. DS var imidlertid ikke noe billigbil. I Norge kostet den det samme som Mercedes 190 i 1958, 25800 kroner.

I alt ble det solgt 1,45 millioner biler i perioden 1955—1975. Jons kommentar: Dette var en virkelig bombe da den dukket opp. En tilsvarende teknisk- og designmessig revolusjon har vi aldri sett, hverken før eller siden. Det triste, og som sier litt om hvor konservativ bilkonstruksjon i virkeligheten er, er at DS'en brukte den samme primitive stempelmotortypen som brukes den dag i dag. DS burde selvfølgelig hatt noe som roterte, til nød en Wankelmotor, men helst en mikro-turbin.

Med markeringen av 50-årsjubileet for ikonet ble det meldt at over 9 millioner enheter av den er solgt. Sportsbilen var så bra priset da den kom på det amerikanske markedet at det nærmest ble en folkesportsbil. Utstrakt bruk av deler som allerede var brukt på blant annet Ford Falcon og Fairlane er noe av årsaken til den lave prisen på 2300 amerikanske dollar rundt 17.

Jons kommentar: Mustang er det moderne eksemplet på suksessoppskriften til gamle William Lyons — han som skapte Jaguar. Hans suksess var basert på at han bygde noe med verdens lengste panser og verdens korteste kupé, og da gjorde det noe om motoren som lå langt nedi der ikke klarte å dra skinnet av pølsen.

Den opprinnelige Mustang-oppskriften var basert på akkurat det samme. Foto:Produsent, Dette skal være verdens første serieproduserte forhjulsdrevne bil med et selvbærende karosseri.

Lenge før konkurrentene så det praktiske i dette, allerede i 1933, bygde franskmennene Traction Avant. Deretter er bildene forbedret, beskjært og OCR behandlet slik at det er mulig å søke i teksten med datamaskin. Det finnes noen bøker som er lagt ut i sin helhet av Bergens Veteranvogn Klubb og Nasjonal biblioteket, www.

BILBOKEN FOR NORGE 1950 Relaterte emner

Mange har allerede bestilt bil i påvente av frislippet. Dessverre har også bilavgiftene blitt tidoblet siden 1939. Hundrevis av nye biler blir samlet på Hjortneskaia i Oslo utenfor et nytt dedikert bygg kalt «Bilhuset», med asurblå takhvelving. Over 1900 sjåfører får førerkortet inndratt på grunn av rattfyll, og tendensen er økende. Etter hvert som bilavgiftene øker og prisene stiger, er det svært få som kan betale den hele og fulle summen for et nytt kjøretøy.

Bilboken For Norge 1950
BILBOKEN FOR NORGE 1950 Kommentarer:
Rapportert den Bilboken for norge 1950
Myren fra Bodø
jeg liker lese romaner vi vil. Les også min andre nyheter. Jeg har en rekke hobbyer, som Amateur Pankration.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net