Avslutning Retorisk Analyse

  1. Mer om
Avslutning Retorisk Analyse

Avslutning Retorisk Analyse Sikre



Til slutt bør du vurdere hva du synes om teksten; om den fungerte slik forfatteren eller taleren sannsynligvis hadde tenkt den skulle fungere eller ikke gjøre en retorisk analyse av en tekst går ut på å avsløre hvordan en tekst virker overbevisende, eller ikke overbevisende. Her finner du et oppsett for Avslutning: Her kan du kort oppsummere og si din egen mening om budskapet. Det gis sjelden rene retoriske analyser Hvordan skrive en retorisk analyse · Å bruke eksempler · Å bruke saklig argumentasjon · Å kjenne til viktige motargumenter · Å vise til troverdige kilder · Bruk av Med grunnlag i dette, så kan ein konkludere i at det ytre aptum og den overtydande krafta til teksten var framifrå. Avslutning For å oppsummere, kan ein seie at

Retorikk i Norge[ rediger rediger kilde ] Den norske forfatteren Georg Johannesen 1931—2005 var professor i retorikk ved Universitetet i Bergen. Georg Johannesen var en av de mest hardtslående essayister i norsk litteratur, og i essayene så vel som i diktene hadde han en forkjærlighet for paradokset, det plutselige tankespranget og de provoserende sammenstillingene.

Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER

Siden september 2008 har Jens E. Kjeldsen vært ansatt som professor i retorikk og visuell kommunikasjon ved Informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. I perioden 2008-2014 var Kjeldsen også ansatt som professor i retorikk ved Södertörns högskola Stockholm.

I Norge har man følgende studietilbud innen retorikk. Det er også mulig å klippe bort uønskede deler av talen. Språket i videoen er hverdagslig og gir preg av at det som sies ikke er planlagt, men spontant og autentisk. Samtidig er videoen preget av skarpe overganger og klipping. For å overbevise eller overtale må taleren appellere til tilhørerens følelser patos Kjeldsen 2014, 94.

Taleren må bevege eller movere, påvirke til handling og vekke følelser Kjeldsen 2014, 14. Zoe forteller om en periode i livet hennes hvor panikkanfallene var spesielt ille. I frykt for at hun skulle få panikkanfall lot hun være å gjøre ting hun egentlig hadde lyst til og ble isolert og ulykkelig. Ved å fortelle om denne perioden i livet skaper hun medfølelse hos seerne.

Vendepunktet for Zoe var at hun bestemte seg for å ikke la panikkanfallene styre livet hennes, men tok kontroll over sitt eget liv. Hun oppfordrer seerne til å ikke la angsten styre hvordan de lever livene sine og ikke gå glipp av muligheter. Kommenter innleiing, hovuddel, avslutning og eventuelt bileter eller illustrasjonar. Gje døme på argumentasjonen og kommenter de.

Vi vil heller gi rom for at den «naive», velvillige Leseren kan finnes side om side med den kritiske, at de finnes parallelt i teksten uten å gå opp i noen høyere enhet. Hagefesttalens velvillige Modelleser, som likner på vår «andre persona» ovenfor, sier «ja og amen» til samtlige av kongens ytringer og kjenner seg sterkt inkludert i talens avsluttende «vi».

En trenger ikke bruke et lett arrogant uttrykk som «naiv» om en slik reaksjon — holdningen denne Leseren slutter opp om, er jo svært sympatisk utfra dagens humanistiske verdier.

Men i hvilken grad finnes det, i tillegg til den velvillige, en kritisk Modelleser i kongens tale? Den bør finnes, hvis vi har rett i at talen, slik vi hevdet innledningsvis, har trekk av politisk forhandling, av deliberasjon.

Bosch proff verktøy

Et tegn på at kritikeren finnes, kan være den norske forfatteren Kaj Skagens lange oppgjør med talen, som arter seg annerledes enn de entydig fordømmende ekskluderte som vi refererte ovenfor. Hos Skagen heter det blant annet: Det som knytte nordmennene saman til ein nasjon på Bjørnsons tid og hundreåret etter, er no borte eller så sterkt svekt at det vanskeleg kan nemnast i nokon tale.

Den sams bakgrunnen og historia, den samanhengande nasjonale forteljinga frå norrøn til nyare tid, den nasjonale litteraturen og byrgskapen over å vera norsk, den sams mytologien og religionen, arbeidarrørsla som auka den sosiale likskapen mellom klassene, er borte eller kan ikkje lenger grunngjevast på same måte som før Skagen 2016, s.

Her slutter Skagen et stykke på vei opp om talens underforståtte premiss: Vi trenger en ny forståelse av hva det vil si å være norsk. Dette bruker han så som springbrett for en sterk kritikk av talen: Kongen feier en rekke problemer under teppet og anbefaler en rent individualistisk og liberalistisk oppfatning av nasjonen. Slik lyder kritikken, og slik kan vi si at Skagen reflekterer og utvider sin kompetanse i kritisk dialog med teksten. Her følger han den kritiske, men altså ikke den innvandrings- eller toleransekritiske, Modelleseren.

Med YouTube mot angst

Bøting for skyld og skam Men hvorfor trengs denne nye forståelsen av det norske, utover dette at den gamle, som Skagen beskriver, virker utdatert?

Svaret på dette spørsmålet finnes faktisk gjemt i talen selv. Utgangspunktet for den kritiske Modelleserens dialog med og i teksten er at mange nordmenn kjenner skyld over sin felles fortid. I talen finnes en rekke spor av slik skyld og skyldfølelse. Talen er, med den russiske tekstforskeren Michail Bakhtins uttrykk, en «svarende reaksjon» på artikulerte og uartikulerte uttrykk for skyldfølelse. Ja, Bakhtin hevder at alle ytringer er svarende reaksjoner på foregående ytringer.

Med YouTube mot angst

Dette kjenner vi lett igjen fra muntlig dialog, men det har også stor gyldighet i monologer og skriftlige framstillinger Bakhtin, 2008. Hele resonnementet om at nasjonen først og fremst er alle slags mennesker, kan forstås som en implisitt unnskyldning for at Norge har trukket snevre grenser rundt sitt landområde og sin identitet.

Under grunnlovsjubileet to år tidligere var befolkningen gjentatte ganger blitt minnet om at Norge utelukket jøder fra riket gjennom 1814-grunnloven. Siden har Norge underkuet samene ved en drastisk fornorskingsprosess, mens taterne ble tvangssterilisert langt inn i Haralds og Sonjas periode som kronprinspar.

Fremmedfiendtlighet har vært et kontinuerlig innslag i norsk offentlighet og privatsfære så langt historiebøkene rekker. Dette vet og føler den opplyste, kritiske Modelleseren, og det inngår altså i dennes kombinert rasjonelle og emosjonelle forhåndskompetanse.

Talen inneholder også en rekke andre enkeltytringer som kan tolkes som uttrykk for skyld og skam. All omtalen av Norge som «verdens rikeste land» og «velferdssamfunn» kan virke krenkende og ekskluderende på virkelig fattige innbyggere.

Fattigdom i Norge er en skam, både for dem det gjelder, og for politikerne. Derfor slår kongen generøst fast at «Nordmenn er rike, fattige og midt i mellom».

Modelleseren oppfatter kanskje også talens religiøse toleranse — som også omfatter ateisme — som et oppgjør med skamløs kristen tvang, så vel som anti-religiøs, rasjonalistisk hets av for eksempel kongens egen datter Märtha Louise, med sin engletro. Så seint som i 1950-årene måtte enslige stille bakerst i køen når boliger skulle tildeles. Å være «fraskilt» eller «skilsmissebarn» er ennå skambelagt i mange miljøer, og uttrykket «skam» er hyppig brukt i forbindelse med norsk eldreomsorg.

Kongen korrigerer: «Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Men når kongen korrigerer her, merker den ikke-homofobe, kritiske Modelleseren seg at det er tale om «gutter» og «jenter» — ikke menn og kvinner. I en slik oppgave bruker du kunnskapene du har fra arbeidet med emnet retorikk og fagstoffet om retorikk i læreboka.

Brann ranheim cup

I hovedsak går en slik analyse ut på å vise hva forfatteren vil med teksten, hvordan den er bygget opp og hvordan de ulike momentene i teksten utgjør en helhetlig tekst. Om teksten er høvelig i forhold til avsenderen, mottakerne, saken og omstendighetene rundt teksten eller talen, er noe av momentene du bør ha med i en retorisk analyse. Til slutt bør du vurdere hva du synes om teksten; om den fungerte slik forfatteren eller taleren sannsynligvis hadde tenkt den skulle fungere eller ikke.

https://odertal.info/4103-1.php

Å formulere hovedsyn i tekster — argumentasjonsanalyse-språk. Tekstanalyse - Riksmålsforbundet. Reklameanalyse Fremgangsmetode Tekstforfatter.

Posted in Norskfaglig, tagged etos, hva er retorikk, hvordan skrive retorisk analyse, patos og logos, retorikk, retorikk for vgs, retorikk i videregående skole, retorisk analyse on mai 23, 2014 Leave a Comment. Retorikk og reklame — reklamedesign Skrivesenteret. Imidlertid er det viktig å lese oppgaveteksten nøye og være klar over hva den spør etter, ellers risikerer man å skrive seg bort.

I en retorisk tekstanalyse skal du skrive om etos, logos og patos. Retorisk analyse er et forsøk på å forstå hvordan forfattere bruker ulike strategier for å nå sine mål om å skrive et stykke arbeid.

Retorikkanalyse brukes med ikke-fiksjon; det analyserer ikke bare tekster, det kan også analysere taler og visuell tekst som reklame, tegneserie.

Å gjøre en retorisk analyse av en tekst går ut på å avsløre hvordan en tekst virker overbevisende, eller ikke overbevisende. Her finner du et oppsett for retorisk analyse med forslag til en rekke spørsmål du kan se nærmere på. Analyser en valgfri tekst.

Analyse av sakprosa og Hvordan skrive en retorisk analyse - Studieweb. Retorikk og reklame — reklameanalyse Skrivesenteret.

Argumentasjons­analyse og reto­riske - Studienett. Hvordan skrive kortsvar. Retorikk og sammensatte tekster.

Moment 1: Elevtekst: Retorisk analyse av reklame

Vg2: Språk, litteratur og kultur. Analyse av sammensatte tekster. Kapittel Reklameanalyse — hvordan analysere en reklame Reklame er ethvert betalt og handelsmotivert budskap av et bestemt produkt, tjeneste eller en ide. Hensikten bak reklamen er å vekke din interesse slik at du kjøper det reklamen reklamerer for.

Når du skal Fortsett å lese Hvordan analysere en reklame. Hvorfor skal Erna, Obama og Kennedy kunne bruke taleskrivere, men ikke en 16-åring med en god sak? Greta er ikke «alarmistisk». Hvis kloden smelter, og utslippene likevel fortsetter å øke, er det ikke den som overdriver som lyver, men den som underdriver. Noen mener Gretas ord er så store at de blir usanne. Men det er størrelsen på ordene som gjør dem sanne. La oss se for oss hvordan en voksen politikertale kunne ha sett ut: «Mine damer og herrer, den betydelige emisjonen av klimagasser er i ferd med å nå et punkt hvor det er betimelig å spørre hvorvidt det er hensiktsmessig å implementere et bredt sett med globale, regionale og lokale virkemidler».

Da maner vi til stillstand når det er handling som trengs.

https://odertal.info/2947.php

Gretas taler er ikke gode fordi de snakker til hjertet, men fordi de treffer både hjernen og hjertet med ett saftig hogg.

Men det med barndommen er ikke bokstavelig ment. Det er retorikk på høyeste nivå. Og hun sier da vitterlig «I want you to panic».

AVSLUTNING RETORISK ANALYSE Relaterte emner

For å unngå dette har Storhaug brukt et argumentasjonsmønster der hun først — på grunnlag av statistikk, lovtekster eller studier fastslår et tilsynelatende ubestridelig utgangspunkt, før hun argumenterer og resonerer seg fram til en konklusjon. Dette kommer godt frem både dersom en ser på boken som en helhet, men også dersom en deler den opp i flere delresonnementer. De vestlige innvandrerne utgjør fire prosent av Oslos befolkning, mens de ikke-vestlige utgjør 19 prosent. I bydelen Søndre-Nordstrand er 41 prosent innvandrere, den store majoriteten er ikke-vestlige. Statistikk fra 2006 presentert i Aften 15. Denne grunnlagsetableringen er det første leddet, i Storhags som regel toleddede logosargumentasjon.

AVSLUTNING RETORISK ANALYSE Kommentarer:
Forfatter om Avslutning retorisk analyse
Jensen fra Arendal
Les gjerne min andre nyheter. Jeg har bare en hobby: Geo-Caching. jeg liker dele interessante nyheter sympatisk.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net