Cecilie Østensen Berglund

  1. Mer om
Cecilie Østensen Berglund

Cecilie Østensen Berglund Resultater



Cecilie Østensen Berglund er en norsk høyesterettsdommer. Hun har juridisk embetseksamen fra 1998, og arbeidet som advokatfullmektig i advokatfirmaet Thommessen, Krefting, Greve & Lund fra 1998 til 1999. Fra 1999 til 2001 var hun dommerfullmektig Berglund tiltrådte som høyesterettsdommer i 2017 og er vara-styreleder i Domstoladministrasjonen. Hun har tidligere erfaring som blant annet Cecilie Østensen Berglund (født 1971 i Bærum) er en norsk høyesterettsdommer. Hun har juridisk embetseksamen fra 1998, og arbeidet som advokatfullmektig i Høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund ny styreleder i DA Cecilie Østensen Berglund blir ny styreleder i Domstolsadministrasjonen når Kurs innenfor 55 ulike fagområder. Advokatassistent DNA · Advokatenes fagdager

Det ble anført at dette var en samisk sedvane beskyttet av ILO-konvensjon nr.

Norges Nasjonale Institusjon For Menneskerettigheter

Høyesterett måtte foreta en avveining av norske regler om dyrevelferd og betydningen av samiske sedvane. Det kan nok være uenighet om klienten ville blitt frikjent med samiske dommere. Men, det er neppe uenighet om at kunnskapen om samisk kultur blant flertallet av norske dommere er for lav. Og — akkurat det kan få rettslig betydning ved vurderingen av for eksempel samiske sedvaner.

Det er jo sånn at kunnskap har en side til tillit. I en tid hvor den generelle tilliten til domstolene gjennom år har vært rekordhøy, viser rapporten «Den samiske dimensjonen i rettsvesenet» som ble utarbeidet av en arbeidsgruppe utnevnt av DA i 2011 at norske domstoler har lavere legitimitet blant samer enn i befolkningen for øvrig. Den viser også at dommerne har liten grad av samisk kulturkompetanse og for dårlig kjennskap til rettsreglene for Norges urfolk.

Det sier også at det er nødvendig å heve kunnskapsnivået hos dommerne for å kunne oppfylle domstolens plikter" Formålet med slike kompetansetiltak: «å sikre at domstolene i sitt arbeid med samiske saker har den samme grundighet og høye kvalitet som i øvrige saker» - 5 Dommere møter til stadighet på nye rettsområder og nye utfordringer Dommere møter til stadighet på nye rettsområder og nye utfordringer.

Virgin blue australia

Felles for alle saker er at dommeren skal anvende rett jus. Det gjelder på alle områder — også samerettslige temaer. Men, for å anvende rett jus på samerettens område, er det ikke tilstrekkelig å kjenne til ulike rettskilder — dommeren må også ha nødvendig innsikt i historien og den kulturelle settingen. Et godt eksempel på at en sak hvor domstolen har gått usedvanlig grundig inn i dette, er Svartskogsaken om eiendomsrett fra 2001, hvor HR starter sin historiske gjennomgang i 1666 Om første skritt er å få dommerne til å forstå at urfolksrettigheter er en del av menneskerettighetene, vil det neste skrittet være å gjøre dommerne oppmerksom på samisk kultur og historie — og betydningen av dette.

Her vil det aktuelt å trekke inn andre profesjoner i forbindelse med en rettsak for å belyse f eks den historiske bruken av et område eller en sedvane. Ved økt forståelse av samisk kultur og historie, vil kunne øke bevissthet om den rettslige posisjonen samene har som urfolk.

Jeg tror få dommere vet at ILO konvensjon 169 art 1 slår fast hvem som er urfolk — som for samenes del innebærer at de er å anse som urfolk fordi det var etablert på territoriet, som i dag er Norge, før statsgrensene ble til. Først når rammen rundt urfolk er satt, vil man kunne gå videre til rettskilder og juridisk metode av særlig betydning ved avgjørelsen av samiske rettsspørsmål.

I den forbindelse vil det være viktig å få frem at urfolks rettigheter kan deles opp i fire kategorier — for øvrig godt beskrevet på SNL Her er vi tilbake til mitt innledende poeng — urfolksrettigheter er menneskerettigheter.

Den første kategorien rettigheter er nettopp generelle menneskerettigheter, dvs. Den andre kategorien er minoritetsrettigheter, det er langt på vei individuelle rettigheter — men som forutsetter at staten beskytter rettighetene kollektivt. Retten til å bruke samisk språk er lite verdt om man ikke har noen å snakke med. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 Den tredje kategorien rettigheter er spesifikke rettigheter for urfolk.

Disse vil delvis være utformet som kollektive rettigheter, og er ofte en utdyping av minoritetsrettigheter. Et godt eks på spesifikke rettigheter er faktisk gitt i SNL: Bruken av naturressurser. Om urfolk mister muligheten til å drive fiske eller reindrift på et område, vil det innebære at man nekter dem retten til sin kultur. Det betyr at man egentlig ikke kan snakke om kulturelle rettigheter i full bredde for urfolk uten å snakke om landrettigheter.

Tapte klimasøksmålet i Høgsterett

Dette er utelukkende kollektive rettigheter, hvor retten til selvbestemmelse er avgjørende. FNs erklæring om urfolks rettigheter Jeg tror alt dette må på plass for å at dommerne i større grad enn i dag skal benytte internasjonal urfolksrett i sine avgjørelser.

Hvordan skal man få til: la meg peke på tre faktorer: 1 Den samiske dimensjonen i rettsvesenet må settes på dagsorden. DA bidra til dette ved å arrangere dette seminaret. Her satses det på menneskerettigheter og samerett har fått en sentral plass.

Håpet er at når man får kunnskap om dette tidlig i dommerkarrieren, vil man være mer oppmerksom.

Norges Nasjonale Institusjon For Menneskerettigheter, Akersgata 8 , OR

Mange er positive — men, det skal ikke stikkes under en stol at ikke alle nyutnevnte dommere i større domstoler på Østlandet ser behovet for dette. Litt pussig, kanskje — når mange fremtidige saker kan starte i Oslo tingrett hvor jo staten har sitt alminnelige verneting. Selv om alle nyutnevnte dommere i TR og LR i dag får en innføring i samerettslige forhold vil det for mange være ukjent farvann når den første saken med samerettslige aspekter kommer til behandling: 3 Derfor — til dere advokater som er her i dag og kanskje spesielt til Advokatforeningens leder: I saker som reiser urfolksrettslige spørsmål, har advokatene en særlig viktig rolle.

Dere må bidra til å plassere saken i den kulturelle sfæren og den historiske sfæren for å sikre at tradisjoner og sedvaner blir forstått, før dere går til den juridiske sfæren.

Først når forståelsen av hva urfolksrettigheter faktisk dreier seg om, kan man gå til bruk og tolking av internasjonale rettskilder på urfolkrettens område. Bårdsen tiltrådte som hovedredaktør for Norsk Lovkommentar i 2010.

Han blir den første sysselmesteren på Svalbard: En gammel drøm

Han har tidligere arbeidet som lagdommer ved Hålogaland og som professor ved Universitetet i Tromsø. Falkanger tiltrådte som hovedredaktør for Norsk Lovkommentar i 2010. Han har tidligere vært byråsjef i Lovavdelingen, Justisdepartementet, advokat ved Regjeringsadvokatembetet og assisterende direktør i Norges Bank.

Han tiltrådte som dommer i Høyesterett i 1991 og arbeidet der i 25 år, helt til han gikk av med pensjon. Tjomsland tiltrådte som hovedredaktør for Norsk Lovkommentar i 1992. Hun ble utnevnt til ny dommer i Høyesterett i juni 2016. Fikk bot I 2009 fikk han en bot på 5. Bakgrunnen var at han skjøt et skudd med rifle inne i sin egen leilighet i Longyearbyen på Svalbard. Foto: skjermdump frå direktesendinga frå Høgsterett Glade for all støtte Miljøorganisasjonane sa før dommen at dei er glade for all støtta og merksemda klimasøksmålet har fått, både i Noreg og internasjonalt.

FNs spesialrapportør for menneskerettar og miljø, David Boyd, meiner Noregs oljeproduksjon bryt med menneskerettane. No får me støtte frå Noregs institusjon for menneskerettar, FN og tunge miljørettslege miljø.

Hvordan styrke menneskerettighetene i Norge? Litteraturhuset

For å få et internasjonalt perspektiv på arbeidet, har vi invitert en representant fra FNs høykommissæren for menneskerettigheter. Det blir også en paneldiskusjon med representanter fra det offentlige og fra menneskerettsmiljøet i Norge, samt fra myndighetene. Det vil bli mulighet for innlegg og spørsmål fra salen.

https://lndc.us/hus-til-salgs-tvedestrand.php

CECILIE ØSTENSEN BERGLUND Relaterte emner

Hvor Dronning Mauds gate 11, Oslo Vi har gleden av å presentere høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund som kveldens foredragsholder. Berglund har vært aktiv i debatten om dommeres uavhengighet i høst, og vil i sitt innlegg belyse temaet fra sitt ståsted. Hun er også medlem av Domstolskommisjonen, som utreder domstolenes uavhengighet og organisering, og vil gi et innblikk i utvalgets arbeid. Etter foredraget vil det bli servert mat og drikke, og være rikelig anledning til å møte gamle og nye kjente med tilknytning til Wikborg Rein. Våre alumni-treff har vært en stor suksess, og vi er stolte over å ha skapt denne møteplassen for tidligere og nåværende Wikborg Rein-medarbeidere.

CECILIE ØSTENSEN BERGLUND Kommentarer:
Rapportert den Cecilie østensen berglund
Hammer fra Steinkjer
Les gjerne min andre nyheter. Jeg trives britische Bulldoggen. jeg er glad i rapporterer norske nyheter ofte.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net