Gursligruvene

  1. Mer om
Gursligruvene

Gursligruvene Stor gave



Minutters gange fra fylkesveien opp til Gursli. Herfra 60 minutter langs den gamle gruveveien inn til Gullvann Her kan du parkere om du skal til Gursligruvene, Gullbergknuden og Gjegningsheia. 8 km fra Moi ser du infotavlen på høyre side, for tur til Liland Historien om Gursligruvene 1915 - 1919. Engvald Hansen og direktør Rudolf Krum prøvedrift i på en del av Lensmann Torkell Gruveveien til Gursli gruver må ha vært et slit å frakte malm på under første verdenskrig. Når man tenker på hva de hadde av tekniske Gursligruvene var aktive med å levere molybden til stålproduksjon under første verdenskrig. I 1917 var det rundt 100 ansatte hos Gursli

Denne befaring fant sted midt i oktober, og deres konklusjon var positiv. Man besluttet derfor i overensstemmelse med Scheteligs og Stoltz råd å gå i gang med å bygge et anrikingsanlegg oppe ved gruven med en kapasitet på 100 tonn råmalm pr.

Elektrisk kraft fikk de fra Vestlandske Vassdrags og Kraftselskap Sokndal, og dette selskapet påtok seg å levere gruven 225 HK. Det ble innkjøpt et boremaskinlag på seks maskiner, og til driften forøvrig ble det anskaffet 10 hester med nødvendige kjøretøyer.

Det ble i den anledning kjøpt en fint beliggende tomt på Moi, hvor det ble bygget en stall med vognskur og forrom for ti hester. Ved vaskeriet i Flekkefjord, der anlegget ble påbegynt ved nyttårstider 1916 og fullført i juli samme år, sattes driften i gang igjen omkring 20. Det gjennomsnittlige antall arbeidere utgjorde 12 mann og til driften 7 mann. Som drivkraft ble det benyttet elektrisitet, hvorav Flekkefjords elektrisitetsverk leverte 73 HK.

Denne artikkelen er over 19 år gammel 1. Turen inn til de nedlagte gruvene tar minst 2 timer fram og tilbake. Kjekk rundtur bringer deg opp til «Naså» på Moi. Krom, Nikkel og Molybden.

Coop Hotellkupp

Vi gikk gjennom gruva, og fant den kjølig og utrivelig. Etter å ha knipset ellevilt med bilder i alle posisjoner, kom vi ut i det fri igjen.

Hvor er neste sommer spilt inn

Og om litt fant vi en åpen plass hvor gamle rekvisitter av forhistorisk tid lå omkranset. En steinknuser og en stall. Det kunne minne litt om Westernbyen i Kongeparken på Ålgård. Parkering ved Lundbadet.

Merket løype starter ved Lundheim, følger skogsvei forbi badeplassen og videre opp langs Eigelandsvatnet til stien til Blåløypa tar av til venstre. Videre følger stien til Prestvatned og mot Skåland, deretter ender ned på skogsveien og du kan returnere til Lundheim. Voreknuten: 541 moh. Turen starter ved avkjøring mot Kvelland, på Åvedalsveien.

Er grusvei hele veien til toppen. Turen egner seg derfor godt for småbarnsfamilier, da du til og med kan gå med barnevogn. Her er den gamle steinknuseren som ble brukt Det er ikke mye som står igjen her lenger. Men det gir et lite inntrykk.

https://lndc.us/det-kom-et-skip-til-bjrgvin-i-1349.php

Det er også ei tavle her som forteller historien om gruvene Steinknuseren Besøksgruve. Her kan man komme inn med guide. Sørtoppen er nok hårfint høgast. Gjekk til slutt fylkesvegen ned til Gursli. Det blei først funne på Løvøya ved Brevik i Telemark i 1828 og fikk namn etter den norrøne guden Tor.

Thorium brenn i luft med kvit lysande flamme og har vore brukt i gasslamper med glødenett. Det er og brukt bl. Thoriumoksid blir brukt som katalysator i fleire kjemiske prosessar. Mange tidligare bruksområde har no falle bort, ettersom ein har funne ikkje-radioaktive erstatningsmateriale.

Det er derfor no svært liten etterspørsel etter thorium.

Glimt av Norge

Det har lenge vore forska på bruk av thorium til kjernekraft, men det har enno ikkje kome så langt at det har blitt sett i produksjon. Det finst mye større reserver av thorium enn av uran.

https://lndc.us/vitawy.php

Det blir hevda at thorium er mye sikrare som brensel i kjernekraftreaktorar, fordi prosessen ikkje kan komme ut av kontroll og fordi produksjonen av radioaktivt avfall vil bli mye mindre. Det kan heller ikkje lagast atomvåpen frå thorium eller frå avfallet. På 1880—90-talet var det stor etterspørsel etter thorium, som blei brukt som thoriumdioksid for gassbrennarar. På Telemarkskysten, og særlig i Kragerø-området, var det reine thoriumfeberen. Det blei hakka og sprengt laus berg med krystallar av thoritt og tatt ut omlag tusen skjerp.

Det blei òg starta regulær gruvedrift fleire stadar, og det skal ha blitt tatt ut over 2 tonn thoritt. Ei tid var det bare Noreg og Sverige som leverte thorium til verdsmarknaden, og prisane var svært høge. Men så kom thorium frå Amerika på marknaden. Der var det rike kjelder med thoriummineralet monasitt i laus sand, og mot denne kunne norsk thorium ikkje konkurrere. Igjen er det i Telemark det er mest aktuelt å ta ut thorium.

Det meste av dei kjente thoriumressursane i Noreg er samla i eit ganske lite område på Fensfeltet ved Ulefoss, der det tidligare har vore gruvedrift på jern og niob, og der det òg er registrert fleire sjeldne jordmetall. Thoriumet her opptrer på ein heilt anna måte enn ute på kysten, det er finfordelt i to bergartar kalla raudberg og rauhaugitt. Kor stor del av desse som er thorium og kor store mengder det er snakk om er det servert svært motstridande opplysningar om.

Mengda blir nokre stadar sagt å vere «mellom 56 000 og 675 000 tonn thorium» [37], mens andre kjelder serverer 170 000 tonn [38] eller 87 000 tonn som om dette var heilt sikkert. Til samanlikning er det fleire stadar i verda relativt lett tilgjengelige ressursar med omlag 1 6 37 thorium. Regiongeologen i Telemark, Vestfold og Buskerud har gjort ei vurdering av utfordringane med å ta ut thoriumet. Vurderinga hans er at om Noreg i dag ønsker tilgang på thorium, vil vi kunne kjøpe det på verdsmarknaden til ein langt lågare pris enn utgiftene med å ta han ut i Fensfeltet.

Liksom ved slutten på Klondike-perioden i Kragerø er det også no rikelig tilgang på rimeligare thorium på den internasjonale marknaden.

Desse negative vurderingane har ikkje vore til hinder for at det har vore konkurranse om å sikre seg bergrettane i Fensfeltet. Her har det vore ei rekke selskap som har hatt undersøkingsrettar: Thor Corporation, tidligare Thor Energy, eit underselskap av Scatec, som er eigd av Celmar, som er eigd av Alf Bjørseth.

Korleis går det så med utviklinga av thoriumbasert atomkraft? Det blei forska på dette allereie på 1960-talet, men både USA og Sovjetunionen stoppa denne forskinga. Dei ville heller ha urandrive reaktorar, da desse produserte plutonium som trengst til å lage atomvåpen.

Det tok lang tid før thoriumforskinga kom skikkelig i gang igjen. Trass i intensiv forsking i fleire land har enno ikkje thoriumreaktorar kome i kommersiell drift. I 2007 oppnemnde Forskingsrådet etter bestilling frå Olje- og energidepartementet eit utval som skulle vurdere satsing på thorium som brensel for energiproduksjon i Noreg. I innstillinga som kom i 2008, konkluderte utvalet at det da ikkje var grunnlag for å satse på det på kort sikt, men at thoriumførekomstane burde undersøkast nærare.

Ferieutleie i Eik fra kr HomeToGo

Dette blir framstilt som eit stort framsteg, men ein kan òg tolke det som ei innrømming av at ein enno ikkje har fått til å drive atomreaktorar på rein thorium, utan tilsetting av langt farligare stoff. Plutonium er eit avfallsmateriale frå uranreaktorar, brukt i atombomber og er rekna som det aller farligaste av grunnstoffa, både fordi det er ekstremt giftig og alle isotopar av stoffet er sterkt radioaktive. Bruken av plutonium blir forsvart med at det allereie er produsert mye plutonium i atomkraftverka, og store problem med forsvarlig lagring av desse.

Om ein kan bruke dette som brensel i kjernekraftverk, vil ein kunne redusere lagringsproblema når plutonium blir omdanna til mindre farlige stoff.

Lund ungdomsskole : trinn

Det virkar heller ikkje vidare trygt med slike eksperiment i ein 55 år gamal atomreaktor som skulle vore skrota forlengst. Likevel er det stadig dei som meiner thorium er svaret på energiutfordringane, og som i tillegg til leveransar til vanlig kraftforsyning ser for seg thoriumdrive bilar og fly.

Når dette koplast til dei høgast moglege anslaga for thoriumressursar i Noreg, kan det gi fantastiske vyar: «600 000 tonn thorium kan produsere mer enn hundre ganger energi enn all olje og gass i Nordsjøen. Omsettes dette i kroner i form av strømforsyning til det europeiske kontinentet, vil Norge for evig og alltid forbli på den grønne gren. Ingen stad i landet ligg så mye radioaktivt materiale usikra, men likevel har oppryddinga stadig blitt utsett.

Niob Nb er eit skinnande grått metall som er ein svært god leiar for straum. Det blei oppdaga tidlig på 1800-talet. Det er brukt i stållegeringar, til sveising, i elektronikk, optikk, smykke, i utstyr for kjernefysisk industri og eksperiment, samt i medisinsk utstyr.

Kjelda til utvinninga av niob i Noreg er søvitt, som har namn etter Søve ved Ulefoss i Telemark, der det blei oppdaga i 1920. Søvitt inneheld bl. Frå varm til kald krig Niobgruvene på Søve etter foto på Norsk Bergverksmuseum.

Foto: SL Under andre verdskrigen viste den tyske okkupasjonsmakta stor interesse for niob til stållegeringar som skulle tole mye varme, bl. Bøndene på Søve nekta å selje, men eigedomane deira blei eksproprierte. Artikkelen er ikke lenger aktiv og innholdet kan derfor være utdatert.

GURSLIGRUVENE Relaterte emner

Det er det ingen tvil om. Der er det vatn, fin natur og fjell — alt saman. Det er eit glansbilete. Det er dessutan alltid fint vêr på Espeland. I Egersund regnar det mykje. Det er sjeldan regn på Espeland.

GURSLIGRUVENE Kommentarer:
Forfatter om Gursligruvene
Isaksen fra Tønsberg
Jeg nyter studere dokumenter sterkt. Se over min andre innlegg. Jeg har en rekke hobbyer, som Schmutzspringen.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net