Arbeidsavklaringspenger Minstesats 2018

  1. Mer om
Arbeidsavklaringspenger Minstesats 2018

Arbeidsavklaringspenger Minstesats 2018 Betydning



Minste årlig ytelse for uføretrygdede. Gjeldende satser (satsene angir uføretrygd per år januar 2018, tidligere var maksimal varighet fire år. Behandling og arbeidsrettede tiltak kan kombineres Regjeringen skal kutte minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) Våren 2018 inngikk Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS Endre minstesatser for arbeidsavklaringspenger til personer under 25 år viser til at da regelverket for arbeidsavklaringspenger ble endret i Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i en overgangsperiode. 1.januar 2018 skjedde det en del endringer på dette området

Sykepenger beregnes som hovedregel til full lønn. Unntaket er for dem som tjener mer enn seks ganger grunnbeløpet, 530 220,- kroner. Har du høyere inntekt enn dette, så får du ikke sykepenger fra folketrygden for det overskytende. Mange ansatte har avtale om full lønn under sykdom fra arbeidsgiver.

Da betaler arbeidsgiver det som er over 6G. Grunnbeløpet justeres hvert år. Det nye beløpet gjelder fra 1. Prosentsatsen er lik, men beregningsgrunnlaget er ikke likt for de to.

Regjeringen foreslår AAP

De har også ulike minstesatser. Beregning av arbeidsavklaringspenger Beregningsgrunnlaget er den pensjonsgivende inntekten du hadde siste året før du ble syk. Hvis du får et bedre resultat ved å regne ut gjennomsnittsinntekten for de siste tre årene før sykdommen, så skal det brukes. Hva er pensjonsgivende inntekt?

Regjeringen vil også avvikle ung ufør-tillegget i AAP for alle nye mottakere. Ung ufør-tillegget for uføretrygdede blir stående som før. Disse kuttene betyr en innsparing på 119 millioner. Hvis trygdeordninger er så gode at en kan leve godt på de uten å arbeide, vil det føre til at en del foretrekker trygd framfor arbeid. Om så skulle skje at Nav lykkes med å få flere unge i utdannelse eller arbeid, vil dette kuttet komme i et annet lys.

Opposisjonen vender tommelen ned for regjeringens planer. Sosialpolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, mener at Høyreregjeringens politikk støter unge ut av arbeidslivet. Og de forskjellsbehandler — folk som har lite skal bli motivert av kutt, mens de rike skal bli motivert av å få mer.

Hva gjør folk før de tar ut alderspensjon?

Dette øker forskjellene i Norge og vil ikke få Aps støtte, sier Christoffersen. Den samme kritikken har regjeringen fått for å redusere tiden en kan gå på arbeidsavklaringspenger og for at pensjonen for uføre reduseres til samme nivå som de som går av med AFP når de fyller 62 år. De mindre kontorene hadde ungdomsveiledere, mens de større kontorene hadde organisert seg i ungdomsteam. Tre NAV-veiledere ble intervjuet ved alle kontorene, bortsett fra ett som kun hadde to ungdomsveiledere.

Én kontaktperson ved hvert NAV-kontor rekrutterte unge mottakere av arbeidsavklaringspenger samt NAV-veiledere og koordinerte intervjuene. Kontaktpersonene valgte ut informanter med utgangspunkt i variasjon i hvor lenge de hadde mottatt arbeidsavklaringspenger. Noen informanter var ferske, de fleste var midt i løpet og et par var på vei ut av ordningen.

De 19 mottakerne av arbeidsavklaringspenger som ble intervjuet var alle mellom 21 og 29 år, og 65 prosent var under 26 år. Kjønnsfordelingen var ganske jevn med åtte kvinner og elleve menn. NAV-kontorene hadde utelatt de som var for syke til å bli intervjuet.

Lotto norsk tipping

Det var likevel noen med alvorlige psykiske lidelser som var i stand til å bli intervjuet. Det kunne vært en risiko for at informantene var mer positive til NAV enn hva som gjelder unge mottakere som helhet siden NAV-kontorene rekrutterte dem.

Flere informanter var imidlertid åpne om negative opplevelser fra NAV, og det virket som de fortalte fritt og uten bindinger. De rådgivende overlegene ble intervjuet på telefon. De andre informantene ble intervjuet ansikt-til-ansikt. Semistrukturerte intervjuguider tilpasset hver gruppe av informanter ble brukt under intervjuene. Noen kjernetema var gjennomgående for alle intervjuer som eksempelvis det første møtet mellom de unge og NAV, hvordan de unge selv eller de andre informantene forstår årsaken til at den unge mottar arbeidsavklaringspenger, erfaring med ulike ytelser fra folketrygden, tjenester og regelverk for arbeidsavklaringspenger, vurdering av arbeidsevne og hvordan den unge selv og de andre informantene vurderer framtidsutsiktene.

Hvert intervju varte mellom 30 og 70 minutter. Intervjuene ble tatt opp og fullt transkribert og kodet systematisk i tråd med tema fra intervjuguiden.

Datamaterialet ble analysert på tvers, det vil si at det ble søkt etter tendenser og tema på tvers av NAV-kontorene. I presentasjonen av det empiriske materialet er sitater som representerer disse tendensene og temaene inkludert. Det var ingen systematiske forskjeller mellom kontorene knyttet til problemstillingen i denne artikkelen.

Innsamling av intervjudata var godkjent av Norsk senter for forskningsdata NSD. De lokale NAV-kontorene opprettet kontakten med brukerne, og vi kjente ikke til hvem som ble spurt før de samtykket til deltakelse. Slik var taushetsplikten til de ansatte ivaretatt og ikke til hinder for at det ble opprettet kontakt med de unge mottakerne av arbeidsavklaringspenger.

Alle informantene mottok informasjonsbrev som understreket at det var frivillig å delta og at de kunne trekke seg både under intervjuet og på et senere tidspunkt. Det ble også understreket at det å trekke seg ikke ville få noen innvirkning på deres forhold til NAV. NAV og helsevesen — et sted å dra når ting «ikke funker» For å få innsikt i hvorfor de unge mottar arbeidsavklaringspenger ble både de unge selv og de NAV-ansatte spurt om årsaker til at unge ba om hjelp fra NAV.

Gjennomgående årsaker som de NAV-ansatte trakk frem, var at de unge trengte penger og at de trengte hjelp til å komme videre i livet. De hadde ikke jobb og hadde ofte lave kvalifikasjoner eller avbrutt utdanning. De NAV-ansatte fortalte også at de oppdaget problemer hos de unge som ikke hadde blitt tatt tak i, som lærevansker og sosiale problemer i oppveksten, noe som i mange tilfeller hadde gitt de unge lav motivasjon og mestringsfølelse.

De unges beskrivelse av hvorfor de mottok arbeidsavklaringspenger kan oppsummeres som en snøball som begynner å rulle. I intervjuene beskrives det som at det typisk var en siste utløsende ting i livene deres som førte til at de tok kontakt enten med NAV eller helsevesen, for eksempel at de ikke fikk lærlingeplass, at de strøk i et fag, ikke trivdes i den utdanningen eller den jobben de hadde eller at de ønsket å flytte hjemmefra.

Når de fikk hjelp til å grave i problemene, ble flere problemer avdekket og behovet for at de trengte hjelp ble tydelig både for dem selv og for de NAV-ansatte.

I noen tilfeller kunne det også virke som at det hadde vært kjent at den unge hadde slitt med ulike problemer i skolen og sosialt, men at det ikke var definert nøyaktig hva dette skyldtes og heller ikke blitt tatt tak i. Ved de mindre NAV-kontorene fortalte NAV-veilederne at de hadde god oversikt over lokalsamfunnet og at de i noen tilfeller satt og ventet på at enkelte av de unge skulle dukke opp på NAV-kontoret.

Dette funnet bekrefter de unges fortellinger om at da de endelig tok kontakt med NAV for hjelp med mer håndfaste problemer som behov for penger, ble det også avdekket bakenforliggende problemer som de ikke hadde fått tilstrekkelig hjelp for tidligere.

Ulønnet arbeid reduserer AAP

I datamaterialet var det to hovedinnganger til arbeidsavklaringspenger for de unge, enten at de selv tok direkte kontakt med NAV-kontoret eller at de først tok kontakt med helsevesenet som deretter satte dem i kontakt med NAV. En ung kvinne fortalte om sitt første med NAV: «Jeg jobbet på et sykehjem like her oppe og det trivdes jeg ikke med.

Jeg sa opp og det var litt mange ting som skjedde i livet mitt og da klarte jeg ikke å få meg en ny jobb, og da kontaktet jeg NAV . Der og da ønsket jeg noe å leve av, fordi jeg hadde det veldig vanskelig. Jeg hadde mange ting som jeg ikke visste var et problem, og som veilederen hjalp meg med etter hvert». Kvinne 22, kommune 5 Et viktig stikkord i sitatet ovenfor er «jeg hadde mange ting som jeg ikke visste var et problem», og dette er noe som karakteriserte mange av de unges opplevelse av møtet med NAV.

En ung mann fortalte at han kontaktet helsevesenet først: «Intervjuer: Når fikk du arbeidsavklaringspenger første gang? Jeg var hos fastlegen . Jeg hadde problemer som jeg selv ikke skjønte hva var. Det viste seg at jeg slet med sosial angst og jeg fikk da time hos DPS [distriktspsykiatrisk senter]. Har vært der siden og hatt faste timer og har jobbet med sosial angst og depresjon».

Mann 28, kommune 3 Noen av de unge hadde et klart medisinsk problem og oppsøkte derfor helsevesenet først. Men i datamaterialet er det også en del som startet i helsevesenet uten å ha en klar formening om at det var noe medisinsk galt, slik som den 28 år gamle mannen i sitatet ovenfor.

Disse klarte ikke selv å forstå hva som var årsaken til at de ikke fikk til ting eller at ting i livet ikke fungerte slik som de ønsket. For dem som hadde helsevesenet som sin inngang, var neste steg å ta med seg en eventuell legeerklæring til NAV-kontoret. Ifølge Nav er det hvordan psykiske plager påvirker arbeidsevnen som er avgjørende for om noen har rett på AAP.

Man kan ikke kan si hvor mange som har alvorlige psykiske plager ved å se på statistikken: Hvor mange av disse tilfellene som kan betegnes som «alvorlige» går ikke klart frem av tallene. Det er heller ikke alvorlighetsgraden som er utgangspunktet for Navs vurdering av hvorvidt inngangsvilkårene for å få AAP er oppfylt, men hvordan helseutfordringene påvirker evnen til å være i arbeid, og hvorvidt vedkommende har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, skriver Inger Cathrine Kann i Nav.

Hvor mange står uten ytelser? Ifølge Navs analyse økte antallet som gikk fra AAP til sosialhjelp eller ingen registrert inntekt med 2200 personer mellom 2017 og 2018. I en kronikk i Dagsavisen fra april anslo statistikksjef Ulf Andersen at økningen var på om lag 3100, ved hjelp av en litt annerledes regnemåte. Det totale antallet ved utgangen av 2018 var 10 800, ifølge Andersens kronikk. I tillegg til dem som er registrert som sosialhjelpsmottakere, er det flere tidligere AAP-mottakere som står uten registrert inntekt.

Det kan være flere årsaker til dette: De har en partner eller ektefelle med høy nok inntekt til å forsørge husholdningen. Partneren eller ektefellen har søkt om og fått sosialhjelp. Da har den som fikk AAP ikke selv krav på sosialhjelp, siden husholdningen skal ha fått nok penger til å forsørge seg. De har formue eller andre midler de kan tære på for å forsørge seg selv.

Det er noen utfordringer ved å fastslå hvor mange som egentlig går fra AAP til sosialhjelp. I motsetning til AAP og uføretrygd, som gis til enkeltpersoner, er det husholdninger som får sosialhjelp. På grunn av dette oppgir Nav tre forskjellige tall. Det ene viser hvor mange som har gått fra å bruke AAP til å være registrerte sosialhjelpsmottakere.

Det andre viser hvor mange som står uten registrert inntekt, mens det tredje er summen av de to gruppene. At noen er registrert som sosialhjelpsmottaker, forteller heller ikke hvor lenge de har vært avhengige av sosialhjelp, siden statistikken ikke viser dette.

Av samme grunn er det ikke mulig å si noe om hva som har skjedd med de tidligere AAP-brukerne i 2019. Vi vet altså ikke om de har vært avhengige av sosialhjelp i to, tre eller tolv måneder. Sosialhjelp og ingen inntekt I Navs analyse kan vi også se andelen som går sosialhjelp eller står uten registrert inntekt.

Det er tydelig at det har blitt flere som går fra AAP til sosialhjelp eller ingen registrert inntekt enn tidligere. Mange av disse er registrert med nedsatt arbeidsevne.

Særlig blant dem som har vært på AAP i mer enn fire år, er andelen høy - i underkant av 70 prosent. I Navs egen analyse står det følgende: Det har vært en økning i sannsynligheten for å avslutte AAP til sosialhjelp eller ingen registrert inntekt blant de som mottok AAP i 2018 sammenliknet med tidligere.

Disse endringene skjer veldig markert i 2018 og mest for de med varighet på over fire år. Avtalen går ut på at offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlige ansatte legges om til livsvarige påslagsordninger, som kommer på toppen av folketrygden. Det vil si at alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening.

Pensjonen skal tas ut helt eller delvis fra 62 år, og kan også kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

Navs gjeldende praksis for ME

Den nye ordningen vil gjelde for alle som er født i 1963 eller senere. Ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs I tillegg til ny pensjonsavtale for offentlig sektor, trer også en ny ordning for arbeidstakere til sjøs i kraft på nyåret.

Det sikrer at flere av ordningens medlemmer får rett til pensjon, i tillegg til å gi sterkere arbeidsinsentiver og bedre mobilitet mellom sjøfartsnæringen og de andre næringene, ifølge arbeids- og sosialdepartementet. Pensjonen kan tas ut og kombineres med arbeid fra 62 års alder. Endringene bygger på loven fra 1948 om pensjonstrygd for sjømenn. Endringer i varslingreglene Varsling ble lovregulert her i Norge i 2007, nedskrevet i arbeidsmiljøloven.

https://odertal.info/lyxepyxyt.php

Reglene ble strammet inn i 2017.

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER MINSTESATS 2018 Relaterte emner

Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Bakgrunn. I gammel folketrygd var det samme uførepensjon før 67 som etter. Når uføre gikk av med alderspensjon fikk de det samme som om de hadde stått i jobb til fylte 67 år. Både fra Folketrygd og bedriftens pensjonsordning. Prinsippet var en fortsettelse av tankegangen fra sykelønnsordningen: Ingen skulle tape som pensjonist fordi helsa svikter.

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER MINSTESATS 2018 Kommentarer:
Forfatter på Arbeidsavklaringspenger minstesats 2018
Nygård fra Kaupanger
Bla gjennom min andre nyheter. Jeg trives Münzsammeln. jeg er glad i studere dokumenter voldsomt.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net