Folkeretten

  1. Mer om
Folkeretten

Folkeretten Og dermed



I folkeretten er alle stater i verden likestilte, uansett om de er små eller store, rike eller fattige. Under en rettssak fungerer statene p Folkerett eller internasjonal rett omhandler i utgangspunktet rettsforholdene mellom selvstendige stater – de mellomstatlige rettsforhold, men vil i visse tilfeller også omhandle rettsforholdene mellom individer og stater, og mellom organisasjoner Folkerett har tradisjonelt vært rettsregler som gjelder mellom stater, men omfatter i dag også rettsregler i forhold til og mellom Folkerett er et eget internasjonalt rettssystem som tradisjonelt regulerer forhold mellom statene og forhold mellom stater og internasjonale organisasjoner Folkerett er et eget internasjonalt rettssystem som tradisjonelt regulerer forhold mellom statene og forhold mellom stater og internasjonale

Vel kan man si at erkjennelsen av det dynamiske element i den internasjonale politikk var øket i årene før den annen verdenskrig. Det hadde det nasjonalsosialistiske Tysklands og det fascistiske Italias voldsomme pågangspolitikk i all fall ført med seg.

Traktater var blitt revidert radikalt som følge av krav fra de misfornøide staters side. I 1936 oppnådde Tyrkia på Montreux-konferansen revisjon av den gjeldende traktatordning om stredene.

INT Folkerett (10 sp) Bjørknes Høyskole

Og først og fremst hadde Tyskland dels selv sagt seg løs fra traktatbestemmelser som føltes som urimelige og antikverte, dels under trusler oppnådd»frivillig» traktatrevisjon. Opprustningen, innrykningen i Rhinland, oppgjøret i München er etapper på Tysklands vei mot total revisjon av Versailles-freden.

Den radikaleste løsning er den som går ut på å overlate avgjørelsen av spørsmålet om en traktatrevisjon til en internasjonal domstol, som dømmer fritt etter billighet. Det er den løsning som er gjennemført f. Nu kan man ganske visst ikke mot denne ordning innvende att den gir en internasjonal domstol myndighet til å erstatte f. En internasjonal domstols revisjonsmyndighet behøver jo i tilfelle ikke nødvendigvis å omfatte mere enn det siste. Allikevel er det forståelig at man synes at det å tillegge en domstol myndighet til fritt å revidere bestående traktatmessige forhold, betyr et for vidtgående inngrepp i statenes suverenitet.

I folkeforbundspaktens art. Société des Nations. Journal Officiel, 1928, 1. Det politisk mest konservative standpunkt kommer til uttrykk i den fortolkning som den franske og visse andre regjeringer gjorde gjeldende i 1933, og som gikk ut på at en slik oppfordring ikke kunne komme i stand uten at også den stat som den ble rettet til, stemte for den i Folkeforbundets forsamling.

Fredspolitikkens oppgave må være å finne frem til en løsning som ligger ett eller annet sted mellem disse to ytterpunkter: en domstols ubegrensede revisjonsmyndighet og statenes fullstendige frihet til å forkaste et hvilket som helst revisjonsforslag. I de tradisjonelle fremstillinger av folkeretten er retten til likhet en av statenes grunnrettigheter. Det er her fremdeles den naturrettslige lære som dominerer i den folkerettslige teori. Men denne lære om statenes rettslige likestilling er allikevel ikke uten basis i det praktiske, mellemfolkelige rettsliv.

Se dette: Hardvoksolje

I praksis innebærer den at en stat - uansett hvor stor og mektig den er - ikke har noen folkerettslig myndighet til i kraft av sin faktiske overlegenhet å treffe bindende bestemmelser om en annen stat. Skal der bringes istand en ordning som skal være bindende for en gruppe stater, er den enes tilslutning like nødvendig som den annens.

Videre ligger det i likhetsgrunnsetningen at alle de rettigheter som efter folkerettens almindelige regler tilligger statene, og alle de plikter som påhviler dem, gjelder på samme måte for alle, uansett den faktiske forskjell mellem dem i territorial utstrekning, befolkningsantall, økonomisk og militær makt.

Disse kalles også traktater eller konvensjoner. De kalles ulike ting avhengig av hva slags typer avtaler det er, for eksempel traktat, konvensjon, eller pakt.

Felles for dem alle, er at stater blir enige om avtaleteksten. Deretter kan de forplikte seg til å følge det som står skrevet i den. Dette kalles ratifisering.

Begravelsesbyrå bærum

Barnekonvensjonen og FN-pakten er eksempler på internasjonale avtaler Hvis et land ratifiserer en internasjonal avtale, forplikter landet seg til å følge det som står i den. Land som ikke har ratifisert en avtale er i utgangspunktet ikke forpliktet til å følge de samme reglene. Unntaket er hvis disse reglene er folkerettslig sedvanerett - da gjelder de for alle land.

Disse kalles sedvaneregler og gjelder også i folkeretten Fredsavtalene etter trettiårskrigen 1618-1648 regnes som starten på moderne folkerett og begynnelsen på prinsippet om statssuverenitet.

Maleri av Ernest Croft. Suverenitetsprinsippet i folkeretten Svakheten med det folkerettslige systemet er at det på mange måter er frivillig for statene om de vil følge reglene i folkeretten eller ikke.

https://lndc.us/4722.php

Hvis en stat ikke har ratifisert en internasjonal avtale, er den i utgangspunktet ikke bundet til å følge avtalen Grunnen til at systemet fungerer slik skyldes suverenitetsprinsippet. Det handler om at alle stater er suverene, skal bestemme fritt over seg selv, og ikke bli styrt av andre mot sin vilje. Emnet har flere forbindelser også til flere andre fagområder. Den norske rettskildelæren metodelæren har sitt grunnlag i konstitusjonen, men må suppleres med den metode som har grunnlag i folkeretten og EØS-retten.

Endelig vil en traktat også mer generelt anses å ha selvstendig rettskildemessig verdi. At en traktat tilsier en bestemt tolkning av en norsk lov, vil være et tungtveiende reelt hensyn for nettopp denne tolkning, sml. Kandidatene bør få frem at spørsmålet om hvor stor vekt en traktat vil ha ved rettsanvendelsen, i betydelig grad vil bero på hvilken type traktat det er tale om.

Aalls artikkel i tilleggslitteraturen knytter seg forsåvidt utelukkende til denne problemstillingen. Men også Eckhoff s. Særlig aktualitet har nok forholdet til Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon. Selv om vi ikke har noe klart prejudikat for at regler nedfelt i denne konvensjonen vil gå foran eventuelt motstridende norsk lovgivning, er det neppe dristig å anta at Høyesterett i det lengste ville vike tilbake fra åpent å anvende en norsk lov på en måte som ville være konvensjonsstridig, sml.

Uansett er det på det rene at internasjonalt fastsatte menneskerettigheter vil kunne spille betydelig rolle ved tolkningen av nasjonal rett.

https://odertal.info/cigac.php

Ett eksempel kan vel være Rt. Her kan det for Øvrig pekes på at dette ikke bare gjelder ved tolkningen av trinnlavere lovgivning.

Internasjonalt fastsatte menneskerettigheter vil også kunne gi viktige bidrag ved tolkning og utfylling av Grunnlovens regler om beskyttelse av menneskerettighetene, se f. Den orienterte kandidat vil for Øvrig være oppmerksom på forslagene til inkorporasjon av menneskerettighetskonvensjonene som er fremsatt i NOU 1993: 18 Lovgivning om menneskerettigheter. Her foreslås en ny grunnlovsbestemmelse som konstaterer at det påligger statens myndigheter å respektere og sikre menneskerettighetene, og at det i lov skal fastsettes hvilke traktater som skal inkorporeres s.

Reglene som følger av disse konvensjoner skal etter forslagets § 3 gå foran nasjonale regler som gir svakere vern. Om en eventuell gjennomføring vil medføre vesentlige endringer praktisk sett, er vel usikkert. Men uansett ligger det i forslaget en klargjøring og aktualisering som nok vil gi foranledning til at aktuelle menneskerettighetskonvensjonene befester sin stilling i norsk rett. Kandidatene bør også redegjøre for situasjonen i tilfeller hvor det foreligger en slik gjennomføringsakt ved at nasjonal rett henviser til folkeretten inkorporasjon.

Kandidatene bør være klar over at man gjerne karakteriserer dette som et monistisk system. I Norge har vi ingen slik alminnelig inkorporasjonsregel. Viktige eksempler er strpl. Typisk ved disse bestemmelsene er at norsk rett i saklig eller stedlig henseende begrenses på grunnlag av folkerettslige regler. Ved eventuell motstrid må den folkerettslige regel gå foran, sml. Andenæs, Norsk straffeprosess bind 1, s. En del kandidater hevder at bl.

folkerett Store norske leksikon

Her har kandidatene enten misforstått prinsippene i strpl. Et betydelig antall kandidater redegjør forholdsvis forholdet mellom strpl. Og Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon. Ved etableringen av Den internasjonale straffedomstolen finnes nå en permanent straffedomstol som pådømmer de groveste forbrytelser begått av enkeltindivider. Historikk Organiseringen av en større gruppe selvstendige stater i et statenes samfunn, regulert av folkeretten, er en forholdsvis moderne foreteelse.

Riktignok kan det påvises regler av folkerettslig innhold fra middelalderens føydalstater, Roma og Hellas, ja endog fra eldre tidsavsnitts kultursamfunn.

Men et folkerettssamfunn i den betydning man nå bruker uttrykket, begynte først å ta form ved overgangen fra 1500- til 1600-tallet.

Bidrar din bank til brudd på folkeretten?

Oppkomsten av en egentlig folkerett blir ikke sjelden tilskrevet den nederlandske rettslærde Hugo Grotius 1583—1645. Historisk nøyaktig er dette ikke, for også Grotius hadde sine forgjengere; blant de mest fremtredende var spanierne Francisco de Vitoria 1480—1546 og Albericus Gentilis 1552—1608. Men det var Grotius' rettsvitenskapelige virksomhet og særlig hans hovedverk De Jure Belli ac Pacis 1625 som fikk en helt enestående betydning som grunnlag og retningslinjer for folkeretten.

Grotius og hans nærmeste etterfølgere, særlig tyskeren Samuel von Pufendorf 1632—1694, bygde på naturretten ; de utledet folkerettens regler av en postulert uforanderlig, allmennmenneskelig rett av høyere rangorden enn den positive rettsorden.

Dette naturrettslige grunnlag har folkerettsteorien aldri blitt helt av med, tross dyktige og energiske forsøk på å bygge på det positive fundament som statspraksis, traktater med mer gir. Cecilie Hellestveit er samfunnsviter og jurist med doktorgrad i krigens folkerett fra Universitetet i Oslo.

Hun arbeider med folkerett og væpnede konflikter, og har vært tilknyttet en rekke forskningsinstitusjoner i Norge og i utlandet. Hellestveit er medlem av Oljefondets Etikkråd og tilknyttet Folkerettsinstituttet.

FOLKERETTEN Relaterte emner

I debatten om fredspolitiske mål og midler spiller en del folkerettslige grunnbegreper altid en mere eller mindre fremtredende rolle. Undertiden forekommer disse begreper — spesielt det folkerettslige suverenitetsbegrep — i juridiske resonnementer, som munner ut i at den ene eller annen traktatordning er folkerettslig uforbindende. Undertiden — og som oftest — må det folkerettslige grunnbegrep tjene som en prinsippiell, rettspolitisk barrière mot radikal internasjonalisme. Dette gjelder både statssuverenitetens, den statlige likhets og nøitralitetens begreper. I det følgende skal de folkerettslige grunnbegrepers funksjon i kampen mot fredspolitikken bli nærmere påvist. Når det gjelder forsøkene på å bruke et folkerettslig begrep i en rent juridisk argumentasjon, knytter jeg enkelte kritiske bemerkninger til dette. Men bruken av grunnbegrepene i ikke juridiske, men prinsippielle, politiske resonnementer og disse begrepers politiske funksjon i denne henseende, skal jeg bare redegjøre for som historisk kjennsgjerning.

FOLKERETTEN Kommentarer:
Rapportert den Folkeretten
Hustad fra Svolvær
Jeg nyter utforske norske bøker dyster. Se gjennom min andre innlegg. Jeg har en rekke hobbyer, som Eiskunstlauf.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net